Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Frede Olesen, Institut for Folkesundhed, Aarhus Universitet, Danmark
- 2. opponent: Professor Mette Haase Moen, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim
- 3. medlem av av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Atle Fretheim, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Ingrid Os, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Elin Olaug Rosvold, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Allmennlege og forsker Bjørn Gjelsvik har skrevet en avhandling om symptomer og bruk av hormonbehandling (HT) i en norsk kohort av friske kvinner (Kvinnekohorten i Hordaland), og holdninger og kunnskap om HT blant norske allmennleger etter at anbefalinger for bruk ble endret i 2003.
Kvinnene rapporterte færre plagsomme symptomer (hetetokter, svette/nattsvette og plager fra tørre slimhinner) enn det som tidligere er funnet i sammenliknbare internasjonale studier, og mindre bruk av HT. Daglig røyking medførte økt risiko for symptomer og tidligere overgangsalder. Hyppige symptomer var den viktigste faktoren som førte til bruk av hormoner, og gjennomsnittlig varighet av HT bruk var 4,5 år. Egenrapportert helse var stabil, og selv om kvinnene rapporterte økende plager påvirket ikke dette egenrapportert helse i kohorten som helhet. Forekomst av symptomer etter å ha sluttet med HT ble undersøkt i en egen substudie. Vi fant at symptomene kom tilbake for de fleste. Kvinnekohorten besto av 2230 kvinner ved oppstart i 1997-98, og er fulgt ved spørreskjema hvert annet år.
Allmennpraktikerstudien viste at legene i all hovedsak var kjent med kunnskapsgrunnlaget for behandlingen, så som effekter, bivirkninger og risiko. Undersøkelsen viste også at mange av legene hadde tiltro til mindre dokumenterte effekter, slik som effekt på seksualliv og aldring av hud. Sammenliknet med kvinner generelt brukte en vesentlig høyere andel av kvinnelige allmennleger HT selv. Legene ble spurt om de var enige eller uenige i at HT innebar en uheldig medikalisering av en naturlig livsfase, og holdningen til dette spørsmålet var avgjørende for råd som legene ga når de ble presentert for pasientkasuistikker.
Funnene fra studien kan være nyttige for kvinnene selv og til hjelp for leger som gir råd til kvinner som har plager i overgangsalderen. Funnene er også relevante når det skal utarbeides og implementeres retningslinjer for behandling.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud