Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Sten H. Vermund, Vanderbilt University, School of Medicine, Nashville, Tennessee, USA
- 2. opponent: Senior Researcher Ulla Riitta Kristiina Ashorn, University of Tampere, School of Medicine, Tampere, Finland
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Johanne Sundby, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Gunnar A. Bjune, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Malawi strever med å nå tusenårsmålene (4 og 5) for mødre og nyfødthelse. Ett av tiltakene er å prøve å få alle kvinner til å føde på helseinstitusjoner. I 2010, da denne studien begynte, var nyfødtdødeligheten 31/1000 levendefødte, ubetydelig ned fra 33/1000 i 2006. Så hva er sammenhengen mellom helsetilbudet før, under og etter fødsel og barnets overlevelse og helsetilstand? Hva er det som fører til at mange barn dør? Hvordan opplever de fødende sjøl at de blir ivaretatt? Hvorfor er det fortsatt mange som føder utenfor helseinstitusjoner?
Studien ble gjort på Chiradzulu distriktssjukehus, sør i Malawi, og bygger på både kvalitative og kvantitative metoder. Alle i landet har et ”helsepass” som inneholder viktige opplysninger om eieren og dennes helse. For kvinner betyr det opplysninger om svangeskapskontroller og forhold under fødsel og barsel. Disse opplysningene ble samlet fra samtlige som fødte fra desember 2010 til mars 2011 og supplert med journalnotater fra fødselen, egne observasjoner og dybdeintervjuer med dem som hadde født. I tillegg sporet forskeren opp mødre som hadde født utenfor institusjon, samlet data fra deres helsepass og intervjuet dem.
Over 95 % av kvinnene hadde blitt testet for HIV-infeksjon på svangerskapskontrollen, men bare halvparten var testet for syfilis. Bare noen få hadde fått påvist risikofaktorer for komplikasjoner før fødselen. Dødeligheten omkring fødsel var høy, 60/1000 fødsler. De fleste av disse barna døde under fødsel (36/1000) Av de 16 nyfødtdødsfallene skjedd 63 % i løpet av første døgnet og resten i løpet av de først 48 timene. For 75 % av dem var dette knytta til surstoffmangel under fødselen. Det var sviktende overvåking av de fødende og mangel på rettidig inngrep ved komplikasjoner.
Forbausende nok var de fleste mødrene ganske fornøyd med kvaliteten på fødselsomsorgen. Men det viste seg at det i stor grad hang sammen med at svangerskapskontrollen ikke hadde informert dem om hva de skulle vente seg. Det å bli behandlet med vennlighet, konfidensialitet og respekt var den viktigste forventningen de hadde. De som ikke fødte på institusjon var stort sett fysisk forhindret fordi fødselen hadde starta om natta, i regntida eller skjedde raskt, uten mulighet for transport. I noen tilfeller spilte også brysk behandling fra helsepersonell eller sosiokulturelle faktorer en rolle.
Konklusjonen er at svangeskapskontrollen trenger å rustes opp og informere mødrene om hva slags kvalitet de skal forvente av fødselshjelpen. Det er viktig at den fødende har noen hos seg hele tida som kan si fra om noe tilstøter. Det var sviktende tilgang til hjelp når det oppsto komplikasjoner, og gjenoppliving av nyfødte og behandling av nyfødte med lav fødselsvekt må forbedres.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud