Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
1. opponent: Professor Bjarne Robberstad, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
2. opponent: Førsteamanuensis Beate Lupton, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
3. medlem av av bedømmelseskomiteen: Professor Geir Joner, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Grete Synøve Botten, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ivar Sønbø Kristiansen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Diabetes er omtalt som en global epidemi. I Norge antas ca 25.000 personer å ha type 1 diabetes og minst 130.000 personer har type 2 diabetes. Antallet pasienter ventes å øke meget i årene fremover fordi antall eldre vil øke og fordi forekomsten av overvekt også kan komme til å øke. Kosthold og mosjon er hjørnestener i behandlingen, men det er lite kjent hvor kostnadseffektive livsstilsintervensjoner er.
I samarbeid med klinikere ved Oslo Universitetssykehus har Oddvar Solli i sin avhandling beregnet at kostnadene ved diabetes i Norge var ca 4.2 milliarder kroner i 2005, tilsvarende 2.4% av det nasjonale helsebudsjettet. De største utgiftspostene var legemidler, medisinsk utstyr og sykehusinnleggelser. Kostnader relatert til akupunktur, fysioterapi og fot-terapi var mange ganger større enn kostnader til kostholdsveiledning som ansees å være en hjørnesten i behandlingen.
Diabetes er en sykdom som påvirker pasientene med blant annet daglig medisinering og frykt for komplikasjoner. I avhandlingen finner man at helserelatert livskvalitet i hovedsak påvirkes ved tilstedeværelse av diabeteskomplikasjoner, og at personer uten diabeteskomplikasjoner rapporterer god helserelatert livskvalitet. Komplikasjonene med størst påvirkning var slag, ischemisk hjertesykdom og nerveskader.
Det hevdes at samfunnet bør prioritere livsstilintervensjoner for å bedre folkehelsen. I avhandlingen beregnes kostnadseffektivitet ved en intensiv livsstilintervensjon. En klinisk studie fra Norge ble benyttet som grunnlag for å beregne kostnader og helseeffekter livet ut. Her fikk én gruppe pasienter standard behandling med insulin, og en annen gruppe ble satt på et intensivt program med trening og kostholdsveiledning. Kostnad per leveår man vinner ved livsstilsprogram som behandling for denne gruppen er langt høyere enn den uoffisielle grenseverdien for betalingsvillighet for behandlingstiltak. Det hele kommer an på om man inkluderer såkalte indirekte kostnader (individenes tidsbruk).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Christine Barland