Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Trond J. Markestad, Klinisk institutt 2, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen
- 2. opponent: Professor Marit Halvorsen, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Frode Veggeland, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Knut Engedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Reidun Førde, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Manglende anvendelse av lovregler blant et utvalg av norske leger
Advokat Marianne K. Bahus har i sin avhandling Beslutningsprosessen ved liv/død-avgjørelser konkludert med at legene har et manglende fokus på å sikre et gyldig rettsgrunnlag ved avgjørelser om livsforlengende behandling skal gis eller ikke gis til alvorlig syke og døende pasienter. Jussen og etikkens rolle er fremhevet som et vern for den enkelte pasients rett til å bestemme over seg selv.
Bahus har studert et utvalg av norske legers handlingsvalg ved beslutninger om alvorlig syke og døende pasienter skal gis aktiv livsforlengende behandling. Studien er basert på et spørreskjema mottatt av 1175 leger med spesialisering innen barnemedisin, indremedisin, nevrologi, nevrokirurgi og kirurgi. 640 leger responderte, hvorav 63 % hadde erfaring med liv/død-avgjørelser og besvarte spørreskjemaet utover å oppgi bakgrunnsinformasjon. Det er lagt vekt på juridiske og medisinsketiske problemstillinger i forhold til samtykkekompetente pasienter, myndige pasienter som mangler samtykkekompetanse og mindreårige barn hvor foreldrene samtykker på barnets vegne.
På grunnlag av legenes svar konkluderer Bahus med at vektlegging av samtykkekompetente pasienters selvbestemmelsesrett inngår som en del av legenes samlede vurdering. For myndige pasienter som mangler samtykkekompetanse synes det ikke å bli lagt tilstrekkelig vekt på pasientens personlige preferanser, og pårørende synes å få en mer dominerende rolle enn det er rettslig grunnlag for ved gjennomføringen av en liv/død-avgjørelse, dersom de gir uttrykk for et klart ønske eller krav. Når pasienten er et barn synes foreldrenes ønsker å slå sterkere igjennom enn hensynet til barnets beste.
Det er på grunnlag av studiens resultater foreslått endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, samt å bedre legenes juridiske kunnskaper, kompetanse til å kommunisere, og til å møte og håndtere konflikter mer direkte.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud