Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Per-Olof Sandman, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Professor Eva Gjengedal, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Anne Marit Mengshoel, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Kristin Margrete Heggen, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Luktinntrykk regulerer sosial samhandling, ofte på en ubevisst måte. Ubehagelig lukt er tabubelagt og i mange sammenhenger svært vanskelig å snakke om. Pleiesituasjoner i hjemmet er særlig utfordrende. Avhandlingen utforsker hvordan hjemmesykepleiere erfarer og håndterer ubehagelig lukt og hvordan pasientene reagerer på sykepleiernes handlingsvalg. Den empiriske studien baserer seg på observasjoner og intervjuer med sykepleiere og pasienter i tre hjemmesykepleiedistrikt. Avhandlingens teoretiske rammeverk kombinerer kulturelle, biologiske, moralske og sykepleiefaglige forståelsesmåter av lukt.
Resultatene viser at de luktene sykepleierne møtte i hjemmene enten var forårsaket av sykdom eller sykdom i kombinasjon med kroppslukter og svekket renhold. Analysene viser at sykepleierne entydig forsto lukt og lukthåndtering som et moralsk anliggende. De oppfattet lukt som sosialt skambelagt og pasientene som svært sårbare. I pleiesituasjonene var det å ikke krenke, men inngi verdighet et overordnet mål. Møte med sykdomslukt blandet med lukt forårsaket av uhygieniske forhold representerte den største utfordringen. Sykepleierne arbeidet intenst med å skjule egne kroppslige reaksjoner på lukt av hensyn til pasienten. Å fjerne luktene så raskt og effektivt som mulig uten synlige kroppslige uttrykk eller verbalisering, fremsto som et tydelig faglig og moralsk ideal. Pasientenes erfaringer med sykepleiernes håndtering var sammensatt. Effektiv fjerning av lukt gjennom praktisk handling ble oppfattet som grunnleggende for tillit. Tausheten skapte imidlertid usikkerhet hos mange og bidro til å forsterke deres opplevelse av skam og ensomhet. Hos flere ble tausheten oppfattet som mangel på respekt.
Studien utfordrer etablerte sykepleiefaglige og moralske ”sannheter”. Funnene peker på nødvendigheten av å utvide kunnskapsgrunnlaget om lukt, åpne for samtaler hvor pasientenes erfaringer etterspørres og utvikle et språk for det ekle og uestetiske.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud