Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Førsteamanuensis Cathrine Arntzen, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
- 2. opponent: Professor emeritus Karin Axelsson, Institutionen för hälsovetenskap, Luleå tekniska universitet, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Postdoktor Marit Helene Hem, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Marit Kirkevold, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Psykososial rehabilitering for personer med hjerneslag og afasi
Studien beskriver en sykepleieintervensjon som fokuserer på mestring av psykososiale konsekvenser av hjerneslag. Individuelle samtalebaserte møter det første året etter slaget er prøvd ut blant personer med hjerneslag og afasi. Gjennom samtalene og i oppfølgingsintervjuene fremhevet deltagerne behovet for hjelp og tilrettelegging for å kunne fortelle om sine erfaringer. Psykisk støtte, motivasjon til å holde ut og utveksling av kunnskap ble uttrykt som viktige bidrag i en vanskelig tid. Følgene av et hjerneslag er uensartet og sammensatte. Omtrent 1/3 får afasi. Mange opplever rehabiliteringsprosessen som langvarig og vanskelig, og depresjon, angst, sorg og sosial isolasjon forekommer hyppig. Språket er det viktigste redskapet for bearbeiding av erfaringer og for samhandling med andre, noe som gjør personer med afasi ekstra utsatte. Personer med afasi blir ofte utelatt fra studier på grunn av forskningsmetodiske utfordringer. Dagens rehabiliteringstilbud fokuserer i stor grad på de fysiske følgene av hjerneslaget. Få sykepleieintervensjoner omhandler spesifikt de psykososiale behovene og er tilrettelagt for personer med afasi. Hensiktene med denne studien var derfor 1) å utvikle en intervensjon som kunne fremme psykososialt velvære etter hjerneslag, og 2) å undersøke strategier og utfordringer knyttet til å studere erfaringer blant personer med afasi. Intervensjonen ble utviklet etter internasjonale retningslinjer og er basert på forskning og teori. Ideer fra narrativ teori, guidet selvbestemmelse og støttet samtale var viktige elementer for å styrke den enkeltes mestringsressurser, og på den måten bidra til psykososialt velvære. Selv om tradisjonelle kvalitetsnormer for kvalitative data ble utfordret, bidro det langvarige samarbeidet og bruk av flere forskningsmetoder til rike data fra en språkhemmet gruppe. Data fra studien gir holdepunkter for at studien bør testes ut i en større gruppe.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud