Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Kyllike Christensson, Division of Reproductive Health, Department of Women and Child, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige
- 2. opponent: Associate Professor Tamar Kabakian-Khasholian, Health Promotion and Community Health Department, Faculty of Health Sciences, American University of Beirut, Lebanon
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Dag Hofoss, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Anne Marit Mengshoel, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Espen Bjertness, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Er det mulig å innføre kunnskapsbasert praksis i forbindelse med fødsel?
Rapporter fra lav-, middels- og høyinntektsland tyder på at omsorgen under normal fødsel i sykehus ikke er i henhold til kunnskapsbasert praksis. Det er mangelfull kunnskap om optimale strategier for å bedre omsorg ved normal fødsel. Vi gjennomførte operasjonell forskning i et offentlig, palestinsk sykehus i Ramallah, med ulike kvantitative og kvalitativ metoder, for å beskrive vanlig praksis og endringer i praksis etter intervensjoner rettet mot optimalisering av omsorg i forbindelse med fødsel. Vår overordnede problemstilling var å undersøke mulighetene for å forbedre fødselsomsorg, og om eventuelle endringer varte over tid. Studien varte fra 2005 til 2010.
Vurderingen avdekket at omsorg ved normal fødsel ikke fulgte kunnskapsbasert praksis. Blant annet fikk ikke kvinnene som skulle føde lov til å drikke; de fikk ikke bevege seg fritt, men måtte være i ro; intravenøs væske ble gitt som rutine; fødselen ble ofte fremskyndet med oxytocin; rutinemessig skjæring av perineum for førstegangsfødende; vaginale undersøkelser ble gjennomført for ofte og av for mange forskjellige helsepersonell; og få nyfødte ble umiddelbart lagt til brystet. Det ble også avdekket at helsepersonell arbeidet under krevende forhold med høy arbeidsbelastning og underbemanning av jordmødre.
Gjennomføringen av den mangefasetterte intervensjon resultert i betydelige og vedvarende forbedringer i følgende praksis under fødsel, fra baseline til etter intervensjonen: Smerte og ubehag hos de fødende ble redusert ved reduksjon i antall vaginale undersøkelser; reduksjon i rutinemessig episiotomi; redusert bruk av oxytocin for å fremskynde fødsel; mindre bruk av intravenøs væske; flere fikk drikke; redusert bruk av blærekateterisering; flere nyfødte ble umiddelbart lagt til brystet.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud