Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Forskningsleder Ingrid Poulsen, Glostrup Hospital, Hvidovre, Danmark
- 2. opponent: Professor Kenneth Asplund, Mittuniversitetet, Sundsvall, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Postdoktor Marit Helene Hem, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Knut Engedal, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Marit Kirkevold, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Randi Martinsen fant i sitt doktorgradsarbeid at å leve med konsekvensene etter hjerneslag kan gi betydelige utfordringer mange år etter hjerneslaget for personer i alderen 18-67 år. Personer med hjerneslag i arbeidsfør alder har derfor behov for individuell støtte og en oppfølging fra helsetjenestene som tar i betraktning hvor i livsløpet personene befinner seg. De daglige krav disse personene står overfor nødvendiggjør et oppfølgingssystem som ivaretar støtte til å mestre familieliv og arbeidsliv, og som er i tråd med individuelle behov på kort og lang sikt.
Funne viste at deltakerne strevde med å få tilgang til relevante helse- og omsorgstjenester. Oppfølgingen ble beskrevet som tilfeldig og lite tilpasset behovene til denne yngre gruppen hjerneslagrammede.
Utfordringene som følge av hjerneslaget varierte over tid. Hjerneslaget medførte en risiko for å komme i en marginalisert posisjon i familie- og arbeidsliv det første året etter sykdomsdebut. Etter hjerneslaget ble utfordringene beskrevet som et strev med å strekke til for å ivareta relasjoner og roller i familien. Etter hvert utviklet deltakelsen i familielivet seg til å bli mer tilbaketrukket. Uetablerte personer som lever alene, syntes å være spesielt sårbare. I tillegg ble deltakere som var i foreldreroller, også funnet å være sårbare når det gjaldt å oppfylle rollene som mødre og fedre.
Avhandlingen består av 4 delstudier hvor 47 personer deltok. To av studiene fokuserte på erfaringer knyttet til deltakelse i en samtalebasert sykepleieintervensjon de første seks til 12 månedene etter hjerneslaget. De andre studiene fokuserte på erfaringer med å leve med hjerneslag inntil 10 år etter slaget, knyttet til møtet med helsetjenestene og behovet for oppfølging.
Deltakerne opplevde deltakelse i intervensjonen som en støtte i den tidlige fasen.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud