Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Dr. Fiona R. Parrott, Universiteit van Amsterdam, Nederland
- 2. opponent: Fagdirektør Øyvind Eggen, Norad, Oslo
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jan Helge Solbakk, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Johanne Sundby, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Førsteamanuensis Rune Flikke, Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Avhandlingen er basert på et multidisiplinært forskningsprosjekt som utgår fra Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo: Hvorfor er det så stor forskjell på vaksinasjonsdekningen i Malawi og India? Kandidaten har sett på sosiale og politiske forhold i Malawi og hvordan de har påvirka helsesystem og vaksinasjonspraksis. Malawi har en svært høy vaksinasjonsdekning på tross av at helsesystemet er svakt og ressursene begrenset. Data ble samla fra lokalt, distrikt og nasjonalt nivå gjennom fokusgruppediskusjoner, dybdeintervjuer og gjennom etnografisk feltarbeid i Malawi mellom 2009 og 2011. Heller enn å se på helsesystemet som «svakt», har kandidaten valgt å se på systemet som et resultat av «kronisk krise». Det de forskjellige aktørene gjør gir mening i en slik sammenheng. «Grasrotarbeiderne» i dette systemet er Health Surveillance Assistants (HSA) som gjør vaksinasjonsarbeid i tillegg til en rekke andre samfunnstjenester. De spilte en helt avgjørende rolle i den akutte mangelen på helsearbeidere ved å generere tillit og mobilisere lokalsamfunn for vaksinasjon. Imidlertid arbeider HSA under vanskelige forhold med stor arbeidsbyrde, minimale karrieremuligheter og med en svak forhandlingsposisjon. Med unntak av noen få mennesker som tilhører visse religiøse samfunn, bygde det seg opp et folkekrav om tilgang til vaksinasjon i Malawi. Dette ble en viktig faktor i folkets beredskap. Myndighetene trengte ikke å forholde seg til utbredt skepsis og motstand, og det sparte landet fra å bruke store ressurser på massekampanjer. Barnas foresatte uttrykte stor tillit til helsearbeidere og vaksinatører. Den kroniske krisen som folk levde under skapte et krav om omsorg i form av vaksinasjon. Helseministeriet og de globale aktørene var bestemt på vaksinasjon og så på programmet som deres «flaggskip». Ministeriet involverte alle aktørene og så på globale organisasjoner som partnere de kunne ha full tillit til. Studien påviser imidlertid at Helseministeriets vedtak om å innføre pneumokokkvaksinen i 2011 var prega av desperasjon og ønsket om å sikre seg et økonomisk tilbud, igjen handlinger prega av krisetenkning. På det tidspunktet vaksinen ble innført, hadde helsesystemet i stor grad brutt sammen på grunn av at donorer hadde suspendert eller holdt tilbake sin bistand, idet de anklaget Malawis regjering for dårlig styre og brudd på menneskerettigheter. Avhandlingen beskriver og analyserer hvordan helseministeriet, inkludert HSA og annet helsepersonell bidro til den høye vaksinasjonsdekningen til tross for disse utfordringene. Kandidaten foreslår videre hvordan helsesystemet og hele samfunnet, som helsepolitikerne må bygge på, kan styrkes ytterligere ved å rette oppmerksomheten mot spesielt sårbare områder. En slik satsing vil kunne sikre at høy vaksinasjonsdekning blir bærekraftig.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud