Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor George Agich, Bowling Green State University, Bowling Green, USA
- opponent: Professor Gunilla Silfverberg, Ersta Sköndal högskola, Stockholm, Sverige
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arnstein Finset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Frank Becker, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Søren Holm, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Pasientens selvbestemmelse i rehabilitering
Hvordan kan helsepersonell respektere pasientens selvbestemmelse? Dette spørsmålet tas opp av høyskolelektor og lege Øystein Ringstad i en intervjubasert studie av pasienters selvbestemmelse i rehabilitering. Han finner at både behandlere og pasienter legger vekt på pasientens egne erfaringer, informasjon som er relevant for disse erfaringene og god kommunikasjon i rehabiliteringsteamet.
Respekt for pasientens selvbestemmelse (autonomi) beskrives på ulike måter i etisk teori avhengig av klinisk situasjon. Når det gjelder tiltak som blir anbefalt av helsepersonell, gir behandlerne informasjon om tiltaket til pasienten. Pasienten tar så en selvstendig beslutning om å samtykke eller ikke. I andre situasjoner mener mange at pasientens egne erfaringer og ønsker bør være det direkte utgangspunktet for hvordan helsetjenester gis, for eksempel i sykehjem eller hjemmesykepleie. I rehabilitering kan det være utilstrekkelig å basere seg på enten behandlernes anbefalinger eller pasientens egne ønsker. Rehabiliteringspasienter må ta vanskelige valg for et framtidig liv som er lite forutsigelig. De trenger å gjøre egne erfaringer og finne ut hva de selv ønsker, samtidig som de opplever stor avhengighet av behandlernes kunnskaper, råd og praktiske assistanse.
Studien analyserer denne avveiningen. Den viser at behandlerne legger til rette for at pasienten får gjøre egne erfaringer med sin tilstand. Pasienten får viktig informasjon i samtaler om disse erfaringene med kvalifiserte behandlere. Slike samtaler skjer i nære og fortrolige relasjoner mellom pasienten og behandlerne i rehabiliteringsteamet.
Studien bekrefter at etikkens krav om respekt for pasientautonomi i større grad bør konkretiseres avhengig av klinisk situasjon. Respekt for pasientautonomi i rehabilitering har sine egne særtrekk. Disse er likevel relevante for andre situasjoner, som for eksempel helsetjenester ved kronisk sykdom generelt.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud