Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor emeritus Otto Inge Molvær, MarinMed, Førde i Hordaland
- 2. opponent: Professor Siv Mørkved, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Kåre Birger Hagen, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Dag Bruusgaard, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Fysioterapeut og forsker Anne-Lise Tamber har med sitt arbeid bidratt til å øke oppmerksomhet, kunnskap og ferdigheter knyttet til personer med svimmelhet. Tema inngår i grunnutdanning av fysioterapeuter og videreutdanning i fysioterapi med eldre og psykomotorisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Praksisavdelingene (HiOA) tilbyr undersøkelse og behandling til denne pasientgruppen og etterspørselen er økende. Tre studier inngår i denne avhandlingen.
Forekomst av uspesifikk svimmelhet hos voksne var 28.7 % i Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001 (HUBRO). Personer med ulike diagnoser og bruk av ulike medikamenter hadde økt sannsynlighet for uspesifikk svimmelhet, mest hos de som rapporterte stive og smertefulle nakke/skuldre. Jo flere diagnoser/tilstander personer hadde og jo flere medisiner personer tok, jo større var sannsynligheten for uspesifikk svimmelhet. Selvrapporterte sykdommer og bruk av medisiner kan forklare den beskjedne økningen i forekomsten av svimmelhet blant eldre personer.
”Dizziness Handicap Inventory”, norsk versjon, er et gyldig og pålitelig spørreskjema som kan beskrive innvirkningen av svimmelhet på livskvalitet, skille mellom ulike grader av plager, og fange inn bedring som er klinisk viktig for pasientene. Totalskåren kan benyttes i klinisk praksis og forskning med pasienter med svimmelhet av ulik opprinnelse.
Omfattende undersøkelser av personer med langvarig svimmelhet kan gi informasjon om endringer på ulike funksjonsområder som er nyttige både for pasienter og behandlere. Ved oppfølging etter 18 måneder viste deltakerne bedret funksjon på flere områder: symptomer, viktige aktiviteter, funksjon i arbeids- og hverdagsliv, livskvalitet, generell helsestatus, syn, og balanse. Spørreskjema og tester som ble benyttet fanger inn ulike områder for endringer av funksjon.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud