Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Associate Professor Xia Wan, Institute of Basic Medical Sciences, Peking Union Medical College, Beijing, Kina
- 2. opponent: Professor Colin Boreham, Institute for Sport and Health, University College Dublin, Irland
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Knut Reidar Wangen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Heidi Fjeld, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Espen Bjertness, Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Å være bosatt i store høyder er en helseutfordring for både innfødte og innvandrere i Tibet, på grunn av røft klima og eksponering for hypobar hypoksi. Tibetanerne har lengst historie med bosetning i store høyder, cirka 22.000 år, mens han-kinesiske innvandrere har bodd i Tibet i kun en-tre generasjoner. Det er utført få studier av fysiologiske aspekter ved barns evne til å utfolde seg fysisk og bo på ulike høyder, og mellom befolkninger med ulikt opphav.
I tre tverrsnittsundersøkelser av 9-10 år gamle barn var målene å undersøke forskjeller i arbeidskapasitet mellom tibetanske barn og Han-kinesiske innvandrerbarn som lever på 3700 moh, og tibetanske barn som bor på to forskjellige høyder (3700 og 4300 moh); å kartlegge forekomsten av redusert vekst (stunting) og hvordan stunting påvirkes av å bo i ulike høyde og å ha ulikt opphav.
Vi utviklet nye ligninger for prediksjon av arbeidskapasiteten hos tibetanske og Han-kinesiske barn, og vi fant at tibetanere som lever på 3700 moh hadde en statistisk signifikant høyere arbeidsskapasitet enn både han-kinesere på samme bostedshøyde og tibetanere på 4.300 moh. Forekomsten av undervekt var 30-37% i Tingri (4300 moh), signifikant høyere enn i blant tibetanere og han-kinesere i Lhasa (3700 moh). Prevalensen av stunting var hele 50% hos tibetanerne i Tingri, og nær null i de andre gruppene. I logistisk regresjonsanalyser, førte inklusjon av sosioøkonomisk status og diett ikke til vesentlig endret assosiasjon (total effekt) (OR = 3,3; 95% CI1.1-10.3) mellom opphav og stunting. Inklusjon av diett endret heller ikke sammenhengen mellom bostedshøyde og stunting (total effekt) (OR = 101,3; 37.1-276.4).
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud