Disputas: Vigdis Bruun-Olsen - Fysioterapi

Cand.san. Vigdis Bruun-Olsen ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Physiotherapy and physical functioning after total knee arthroplasty. Effects of interventions and examination of practice

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Lena von Koch, Sektionen för arbetsterapi, Institutionen för Neurobiologi, Karolinska Institutet, Huddinge, Sverige
  • 2. opponent: Professor Aslak Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Torgeir Bruun Wyller, Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Nina Vøllestad, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Anne Marit Mengshoel, Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag

Bruk av apparater er ikke nødvendig for å bedre bevegelighet og gange etter innsatt totalprotese i kneet.

I avhandlingen Physiotherapy and physical functioning after total knee arthroplasty - har fysioterapeut Vigdis Bruun-Olsen og medarbeidere undersøkt effekt av to fysioterapiintervensjoner på gange og fysisk funksjon - etter totalprotese i kneet. I studie I besto fysioterapi av aktiv assisterte øvelser av hofte og kne samt gangtrening med krykker under sykehusoppholdet.  I tillegg fikk pasientene i eksperimentgruppen beveget kneet i et apparat fra strekk til full bøy flere timer pr. dag. I studie II besto treningen av enkle gangferdigheter 6 -14 uker etter operasjonen. Kontrollgruppen fikk vanlig fysioterapi, også med apparater (studie II). Hvilke elementer som kan ha bidratt til effekt i gangprogrammet, ble videre utforsket ved å undersøke hvordan og hvorfor fysioterapeutene tilpasset programmet til hver pasient (studie III).

Pasientene ble rekruttert fra Bærum sykehus og Martina Hansens Hospital. I studie I ble målinger foretatt før operasjonen, etter en uke og 3 måneder. I studie II ble målinger foretatt før intervensjonen ved 6 uker, umiddelbart etter og 9 måneder etter intervensjonen. Effekt var observert og selv-rapportert fysisk funksjon. I studie III ble feltnotater fra 50 gangtreningstimer analysert med kvalitativ metode.

Resultatene viste at behandling med passive bevegelser i et apparat under sykehusoppholdet ikke hadde tilleggseffekt på bevegelighet og gange utover vanlig fysioterapi. Derimot viste det seg at trening i enkle gangferdigheter 6-14 uker etter operasjonen hadde bedre umiddelbar og langtidseffekt på gange enn vanlig fysioterapi. Fysioterapeutene tilpasset gangtreningen til fysioterapiundersøkelsen, pasientens ønsker for bedring samt bevegelsesevne, for å gjøre hver pasient i stand til å gjennomføre treningen og å normalisere gangmønsteret. Dette kan ha vært med på å bidra til effekten av gangtreningen.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud
 

Publisert 26. jan. 2015 13:32 - Sist endret 26. jan. 2015 15:00