Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Carsten Obel, Institut for Folkesundhed - Almen Medicin, Aarhus
- 2. opponent: Professor emeritus Roar Johnsen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for samfunnsmedisin, Trondheim
- 3. medlem av bedømmingskomiteen: Professor Signe Agnes Flottorp, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Gerd Holmboe-Ottesen
Hovedveileder
- Førsteamanuensis Ole Rikard Haavet
Sammendrag
Lege og stipendiat Lisbeth Homlong har studert sammenhenger mellom helseproblemer i ungdomstiden, frafall i den videregående skolen og arbeidsmarginalisering i ung voksen alder. Hun fant at 15–16 åringer som hadde kontakt med psykisk helsevern og helsestasjon for ungdom i større grad falt ut av videregående skole enn andre. Dårlig egenvurdert helse i ungdomstiden samt flere andre helseproblemer rapportert av ungdommene selv, medførte større sjanse for å motta langvarige ytelser fra NAV i ung voksen alder. Ungdom som rapporterte psykiske helseproblemer hos sine foreldre mottok også i større grad langvarige NAV-ytelser enn andre. På den andre siden fant hun at opplevelse av støtte fra foreldre og et godt klassemiljø ser ut til å beskytte mot fremtidig marginalisering fra arbeidslivet.
I studien ble spørreskjemadata fra Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser fra 1999-2004 av omkring 14 000 ungdomsskoleelever fra 400 skoler i 6 fylker i Norge
koblet mot nasjonale registerdata fra Norsk utdanningsdatabase og FD-trygd. Dette gjorde det mulig å følge elever fra ungdomsskolen og flere år frem i tid, studere deres utdanning og arbeidslivskarriere, samt å se på mottak av velferdsytelser i overgangen til voksen alder. Unge som ikke fullfører videregående skole har en høyere risiko for å havne utenfor arbeidslivet senere i livet. Mottak av langvarige ytelser fra NAV er en risikofaktor for varig eksklusjon fra arbeidslivet og ble i studien brukt som et mål for arbeidsmarginalisering.
Funnene i studien indikerer at dårlig helse og andre helserelaterte problemer i ungdomstiden kan påvirke utdanning og fremtidig arbeidsdeltakelse. Ungdoms helse bør være et prioritert område gjennom folkehelsestrategier og tiltak rettet mot risikogrupper og –individer. Tiltak for å sikre at ungdom med helseproblemer får støtte til å fullføre sin utdanning og at de inkluderes i arbeidslivet bør prioriteres slik at risikoen for varig eksklusjon reduseres.