Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Lars Østergaard, Infektionsmedicinsk afdeling Q, Institut for Klinisk Medicin, Aarhus Universitet, Danmark
- opponent: Professor Siri Forsmo, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim
- medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Atle Klovning, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Eivind Engebretsen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Daglig leder Preben Aavitsland, Epidemi, Kristiansand
Sammendrag
Genital Chlamydia trachomatis (klamydia) er den mest rapporterte seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Tidlig diagnostikk og behandling har blitt vurdert som en viktig strategi for å kontrollere klamydiaepidemien. Hos de fleste gir infeksjonen få eller ingen symptomer. Mange infeksjoner forblir derfor udiagnostisert og ubehandlet med risiko for videre smittespredning og mulige komplikasjoner som svangerskap utenfor livmoren og infertilitet.
I sin avhandling har seniorrådgiver Hilde Kløvstad ved Folkehelseinstituttet gjennom etablering av nasjonal overvåking vist at antall diagnostiserte tilfeller av klamydia økte årlig fra midten av 90 -tallet fram til 2008. Flere kvinner diagnostiseres med klamydia enn menn og den rapporterte forekomsten av klamydia er høyest blant kvinner 15-24 år, menn 20-24 år og i de nordligste fylkene. Kløvstad fant at 5.5 % av ungdom i alderen 18-25 år hadde klamydia og at infeksjon var assosiert med mange seksualpartnere og kvinner som tidligere har hatt klamydia. Flere kvinner testes for klamydia enn menn. Klamydiatesting bør bli mer målrettet og i tråd med dagens anbefalinger; dvs. mindre testing blant kvinner eldre enn risikogruppene og mer testing blant yngre menn.
Systematisk screening ved hjelp av hjemmeprøvetaking og informasjon tilsendt ungdom i alderen 18-25 år førte til at flere ble testet, diagnostisert og behandlet for klamydia i en tre-måneders periode etter utsendelse, enn ved dagens system som innebærer testing i helsetjenesten. Avhandlingen har ikke vurdert hvorvidt denne screeningmetoden fører til lavere forekomst og færre komplikasjoner relatert til klamydia- og til hvilken pris. Det er behov for mer kunnskap om langtidseffekt av denne og andre screeningstrategier før systematisk screening for klamydia kan anbefales.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen