Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Elizabeth Hatch, Department of Epidemiology, Boston University School of Public Health, Boston, USA
- opponent: Professor Ellen Aagaard Nøhr, Klinisk Institut, Syddansk Universitet, Odense, Danmark
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Dag Bruusgaard, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Per Hjortdahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Avdelingsdirektør Wenche Nystad, Folkesykdommer, Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Sammendrag
Dersom mor har et høyere D-vitamin nivå under svangerskapet kan dette redusere risikoen for at barnet utviklinger nedre luftveisinfeksjoner. Dette er et av funnene i Maria C. Magnus sin avhandling som bygger på informasjon fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Det var derimot ingen endret forekomst av astma ved tre år.
I en annen studie i avhandlingen fant Magnus og samarbeidspartnere at dersom bestemoren røykte når hun var gravid med mor så hadde barnebarnet en økt risiko for astma ved både tre og syv år. Resultatene fra studien viste at bestemorens røyking økte risikoen for astma hos barnebarnet med rundt 20%. Denne økte risikoen kunne ikke forklares av morens egen røyking. Derimot er arvelige genetiske forandringer en mulig forklaring.
Avhandlingen består i tillegg av en studie om vekst de første tre leveår og utviklingen av luftveislidelser. Denne studien viste at barn som opplevde en raskere vektøkning de første tre leveår hadde en økt risiko for å utvikle både nedre luftveisinfeksjoner og astma. Det siste arbeidet i avhandlingen til Magnus viste at mors inntak av alkohol under svangerskapet og amming ikke hadde noen klar innvirkning på risikoen for astma hos barnet. Studien baserte seg på flere dyreforsøk som pekte på en mulig sammenheng.
MoBa inkluderer rundt 114,500 barn rundt omkring i Norge som ble født mellom 1999 og 2009. Informasjon fra deltakerne ble innhentet gjennom spørreskjemaer. Det er også blodprøver tilgjengelig fra deltakerne. Videre er opplysninger fra flere nasjonale helseregistre også benyttet i avhandlingen. Opplysninger om utviklingen av astma ble innhentet fra både spørreskjemaer og ved utleverte astma medisiner som er registrert i reseptregisteret.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen