Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Professor Ingrid Eugenie Egerod, Institut for Klinisk Medicin, Københavns universitet, Danmark
- opponent: Førsteamanuensis Solveig Marianne Nordhov, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Arnstein Finset, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Britt Nakstad, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Ida Torunn Bjørk, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Det er behov for mer forutsigbarhet i respiratorbehandlingen av premature og syke nyfødte.
Intensivsykepleier og Ph.d kandidat Marianne Trygg Solberg har gjennomført tre beskrivende delstudier for å bidra til kunnskapsgrunnlaget om hva som kan bedre respiratorbehandling av nyfødte.
Årlig får over 500 barn respiratorbehandling ved nyfødt intensivavdelinger i Norge. Respiratorbehandlingen er komplisert, noe som blant annet skyldes stor spredning i gestasjonsalder, fra 23 til over 40 uker, og vekt fra under 500 gram til over 5 kg. I tillegg brukes forskjellige typer respiratorer med ulike former for innstillinger.
I sin avhandling ”Interprofessional Collaboration in Management of Ventilated Premature and Sick Newborns: Perspectives on Ventilator Treatment Practices” fant Solberg at interprofesjonelt samarbeid er nødvendig for å redusere forekomsten av for eksempel lave karbondioksidverdier hos premature barn. Lege- sykepleie samarbeidet er preget av at legestillingene er i mindretall, noe som sammen med et stort arbeidspress fører til ventetid for viktige justeringer av respiratorinnstillinger. Respiratorbehandlingen styres etter uskrevne regler. Leger og sykepleiere ønsker derfor at behandlingen i større grad enn nå skal kunne veiledes av protokoller.
Studien viser at det foregår en uformell ansvarsforskyvning av arbeidsoppgaver mellom leger og sykepleiere, med andre ord en forskyvning av grenser mellom profesjonenes arbeidsområder i forhold til hva sykepleierne er bemyndiget til.
Både leger og sykepleiere har viktig kunnskap å bidra med inn i et samarbeid, og det er ikke gitt at fagkompetansen følger hierarkisk tradisjon i avdelingen. I sykepleiergruppen har det vokst frem en utvidet ekspertkunnskap grunnet mer utdanning og god medisinsk forståelse av pasientens sykdomsbilde og behandling. Å sette av tid til en samproduksjon av fagkunnskapen er essensielt for å benytte begge profesjonenes ekspertise, samt utnytte sykepleiernes ekspertise i større grad.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen