Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Forsker Helge Brunborg, Statistisk sentralbyrå
- 2. opponent: Senorrådgiver Michael Tawanda, Utenriksdepartementet
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Benedikte Lindskog, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn
Disputasleder
Professor Per Hjortdahl, Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn
Hovedveileder
Seniorforsker Henrik Urdal, Institutt for fredsforskning (PRIO)
Sammendrag
Væpnede konflikter påvirker kvinners reproduktive helse negativt. I samfunn som er i, eller nylig har opplevd, konflikt er det derfor viktig å fokusere på tilrettelegging og forbedring av mødrehelsehelsetjenester.
I en av studiene i avhandlingen, som ser på forskjeller i mødrehelse på tvers av land, antydes det at væpnet konflikt kan føre til økt fruktbarhet i lavinntektsland samt til økt mødredødelighet. Samtidig finner studien at mødredødeligheten synker i naboland til land i krig, noe som kan indikere at helseintervensjoner blant krigsflyktninger er vellykkede og også kommer lokalbefolkningen i vertslandet til gode.
Mens forskning viser at væpnede konflikter kan føre til økt risiko for sykdom og død blant mødre og barn, økt utbredelse av HIV/Aids, økt seksuell vold, prostitusjon, tenårenegraviditet og hemmelig abort, og høy fruktbarhet, er det også slik at der det internasjonale samfunnet lykkes i å nå utsatte befolkningsgrupper kan helsesituasjonen faktisk forbedres sett i forhold til hvordan situasjonen var før konflikten. Ikke minst gjelder dette for kvinner med tilhold i internasjonalt anerkjente flyktningeleire.
Mens kvinners tilgang til helsetjenester i konfliktsituasjoner generelt reduseres er det individuelle forskjeller mellom kvinners bruk av helsetjenester knyttet til: frykt for å utvikle svangerskapsrelaterte komplikasjoner, kvinnens status og selvstendighet, støtte i husholdningen, fjerning av brukeravgifter, nærhet til helseinstitusjoner, og holdningen blant helsepersonnell.
I konfliktrammede områder er det en rekke barrierer for kvinners bruk av medisinske tilbud for å behandle livstruende komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsel. De viktigste er mangel på kvalifisert personale, mangel på utstyr og medisiner, økt arbeidsmengde, utbrenthet og utskifting blant helsepersonale og dårlige datainnsamling og oppfølgingssystemer.
Dersom helsesituasjonen for kvinner som lever i konfliktrammede områder skal bli bedre er det nødvendig å øke ressursbruken for å sikre at kvaliteten øker på på de helsetjenestene som ytes og at barrierer som hindrer bruk av disse tjenestene fjernes. Manglende oppmerksomhet rettet mot behovet for å forbedre reproduktiv helse i enkelte konfliktområder kan føre til høyere dødelighet og sykelighet som også påvirker andre sektorer i samfunnet.
For mer informasjon
Kontakt gruppen for forskerutdanning.