Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Jos W.R. Twisk Department of Clinical Epidemiology and Biostatistics, VU University Medical Centre, Amsterdam, Nederland
- Andreopponent: Seniorforsker Merete Labriola, MarselisborgCentret, Aarhus, Danmark
- Tredje medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Grete Synnøve Botten, Avdeling for helseledelse og helsøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Øivind Larsen, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
- Avdelingsoverlege Ingrid Sivesind Mehlum, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Oslo, Norge
Sammendrag
Mange risikofaktorer for sykefravær – som dårlig helse, lav utdanning, dårlige arbeidsvilkår – skriver seg tilbake til tidligere forhold i livsløpet. På tross av dette har undersøkelser ofte hatt mangelfull informasjon om helsemessige og sosiale betingelser tidligere i livet. I sin avhandling bruker Karina Corbett informasjon fra nasjonale registre og helseundersøkelser til å vurdere hvorvidt fysisk kondisjon, sosial posisjon, og sykefravær blant familiemedlemmer øker risikoen for eget sykefravær. Ved hjelp av et rikt datatilfang og moderne statistiske metoder har Corbett tatt hensyn til oppvekstsvilkår og stabile kjennetegn ved personer, og kommet nærmere en forståelse av årsakene til sykefravær fra et livsløpsperspektiv.
Avhandlingens første del tar utgangspunkt i en hypotese om at betingelser i barndom og ungdom skaper sykefravær i voksen alder via situasjonen i utdanningsløp og arbeidsliv.
I den første artikkelen viser Corbett at menn med dårlig og middels fysisk form sent i tenårene har høyere risiko for sykefravær med muskelskjelettdiagnoser i ung voksen alder. Hvis disse mennene oppnår lav utdannelse og blir industriarbeidere øker risikoen for sykefravær. I sum spiller imidlertid fysisk form en moderat rolle for deres sykefravær, sammenlignet med evnenivå og foreldres utdanning.
I den andre artikkelen undersøker Corbett hvorvidt tungt fysisk arbeid kan forklare sosiale forskjeller i sykefravær blant voksne. Analysene bekrefter at en moderat andel av den sosiale gradienten i sykefravær skyldes tungt fysisk arbeid, men også at det å justere for personlighetstrekket nevrotisisme og sosial posisjon i barndommen reduserer betydningen av både tungt fysisk arbeid og egen sosial posisjon for kvinners sykefravær.
Avhandlingens andre del handler om hvorvidt risikoen for sykefravær kan overføres mellom familiemedlemmer.
I den tredje artikkelen viser Corbett at eksponering for foreldres sykefravær i sen ungdom øker risikoen for sykefravær femten år senere. Sammenhengen er lik for kvinner og menn, men sterkere hvis sykefraværet er i samme diagnosegruppe, og sterkere mellom foreldre og barn med samme kjønn.
I den fjerde artikkelen finner Corbett at eksponering for eldre søskens sykefravær er knyttet til påfølgende høyere sykefravær, og øker med høyere grad av eksponering. Mønsteret blir imidlertid mer uklart i analyser av personer som har en fortid med eget sykefravær, noe som kan være uttrykk for at sammenhengen skyldes en uobservert forutgående tilbøyelighet til sykefravær. Resultater fra begge artiklene er i overensstemmelse med hypotesen om sosial overføring mellom familiemedlemmer, men med de tilgjengelige data og metoder kan det ikke utelukkes at sammenhengene innad i familien har andre årsaker, for eksempel gener.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.