Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
-
Førsteopponent: Professor George Sher, Rice University, Texas, USA
-
Andreopponent: Senior Research Fellow Daniel Sabbagh, Institut d'études politiques de Paris, Paris, Frankrike
-
Tredje medlem av bedømmelseskomiteen: Direktør og førsteamanuensis Inga Bostad, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Hilde Bodenvik, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor Søren Holm, University of Manchester, Manchester, England
Sammendrag
Positiv særbehandling er politikk hvor rase/etnisitet og kjønn tillegges vekt ved ansettelser og opptak til høyere utdanning. Hensikten er å øke antallet kvinner og minoriteter i institusjoner hvor disse gruppene er mindre representert enn folketallet deres skulle tilsi. Målet synes legitimt, men er middelet det? Gjør arbeidsgiver noe galt dersom en kvinne foretrekkes fremfor en ellers bedre kvalifisert mann, fordi hun er kvinne? Denne avhandlingen i politisk filosofi undersøker kritisk det moralske grunnlaget for positiv særbehandling til fordel for afroamerikanere og kvinner. Spørsmålet er altså ikke hva loven mener om positiv særbehandling, men hva den bør mene. Svarene som gis bidrar i videre forstand til å avklare hvilken behandling etikken gir oss krav på når vi søker arbeid og utdanning.
Øivind Michelsen argumenterer for tre påstander: (1) Positiv særbehandling kan ikke betraktes som rettferdig kompensasjon for diskriminering som kvinner og minoriteter tidligere er blitt utsatt for. (2) Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser – at den best kvalifiserte søkeren fortjener jobben – kan ikke forsvares. Siden ingen søker har et eksklusivt krav på å bli ansatt er ingen urett gjort dersom en hvit, mannlig søker forbigås tross bedre kvalifikasjoner enn den som til slutt får jobben. (3) Rase/etnisitet og kjønn kan sies å være vilkårlige hensyn ved ansettelser fordi mange vil mene at slike egenskaper ikke har noe å si for jobbrelaterte prestasjoner. Men det er ikke ulik behandling på vilkårlig grunnlag som forklarer hvorfor det er galt å diskriminere. Selv om positiv særbehandling i en viss forstand gir vilkårlige ansettelser, er ikke arbeidsgivere som praktiserer denne politikken derved skyldig i å diskriminere mot dem som blir forbigått.
Positiv særbehandling kan forsvares og kritiseres på flere måter enn dem som her er vurdert. Avhandlingens bidrag er negativt, men også filosofisk nødvendig: å vise hvor svarene ikke er å finne.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.