Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Director Prashant Yadav, The William Davidson Institute, University of Michigan
- Andreopponent: Senior Advisor Peter Beyer, World Health Organization
- Leder av komiteen: Professor Terje P. Hagen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Administrerende direktør, John-Arne Røttingen, Norges forskningsråd
Sammendrag
Den tradisjonelle farmasøytiske forretningsmodellen stimulerer ikke til utvikling av legemidler for de spesielle behovene til utviklingsland, som for eksempel malaria, på grunn av utilstrekkelig avkastning på investeringen. Andre insentiver trengs. Å lære fra programvareindustrien og bruke tilnærminger fra åpen kildekode overveies som en lovende modell. Denne avhandlingen studerer fordeler, suksessfaktorer og potensielle tilretteleggere for bruk av åpen kildekode basert innovasjon for legemidler for såkalte «neglisjerte» sykdommer.
En åpen kildekode tilnærming til legemiddelinnovasjon vil redusere kostnader ved (1) å mobilisere arbeidskraftressurser til null kostnad for sponsor; (2) å minimere administrative kostnader inkludert saksomkostninger for kontraktsforhandlinger med patentinnehavere, konsesjonsavgifter, royalties og potensielle søksmål; (3) å tillate at konkurrenter kommer inn på markedet og driver ned prisene, og til slutt (4) å unngå unødvendig dobbeltarbeid. Kunnskap gjort maksimalt tilgjengelig for nedstrøms bruk kan legge til rette for en raskere utvikling av inkrementell innovasjon og gjøre det mulig for produsenter i lav og middelinntektsland å gå inn i markedet. En potensiell utilsiktet konsekvens av en åpen kildekode tilnærming er redusert finansiering fra privat sektor, spesielt for kliniske forsøk.
Det meste av dagens kunnskap om åpen kildekode tilnærming er fra programvareutviklingssektoren. I denne sektoren har åpen kildekode medført reell endring, og denne endringen har blitt studert fra mange vinkler. Den første artikkelen i denne avhandlingen er en systematisk gjennomgang av felles kjennetegn for å initiere og opprettholde et åpent kildekode utviklingsprosjekt. Funn fra denne artikkelen ble deretter anvendt på legemiddelinnovasjon gjennom analyse av to caser, en på tuberkulose og en på malaria. Åpen kildekode viste seg å være en mulig modell for legemiddelinnovasjon på prosjektnivået. Casene oppnådde konkrete resultater innenfor beskjedne budsjetter og ambisiøse tidslinjer. Begge casene klarte å redusere kostnadene gjennom å mobilisere arbeidskraft til null kostnad for sponsor, men benyttet ulike tilnærminger.
Etter å ha fått en bedre forståelse av faktorene som bidrar til vellykket implementering på prosjektnivå, ble perspektivet utvidet til å undersøke policyimplikasjoner på sykdomsnivå. Siden det ikke finnes nasjonale retningslinjer angående åpen kildekode for legemiddelinnovasjon, ble komponentene undersøkt enkeltvis, dvs. (1) åpenhet, (2) samarbeid og (3) tilgjengeligheten av prosjektresultater for videre innovasjon eller bruk. To sykdommer som først og fremst forekommer i utviklingsland ble valgt: malaria og nikkesykdom. FoU-innsats og tilnærminger i form av de tre ovennevnte komponentene ble vurdert for hver av sykdommene. Det offentlige utfører, samarbeider og finansierer (med store bidrag fra filantropiske sektor) den største delen av malaria FoU og all nikkesykdom FoU. For malaria begrenser offentlig sektor i stor grad tilgangen til innovasjonene gjennom patenter og i «lukkede» publikasjoner. Siden det også er offentlig sektor som kjøper de resulterende medisinene mot malaria, virker det å være rom for mer effektiv bruk av offentlige investeringer, for eksempel for å minimere juridiske kostnader ved ikke å håndheve patenter knyttet til bruk i lav- og mellominntektsland. For nikkesykdom, en ekstremt neglisjert sykdom, opererer forskerne i praksis i et «offline» åpent kildekode miljø siden de samarbeider og deler foreløpige resultater og medisinske prøver.
Noen av hypotesene om fordelene med åpen kildekode kan bare testes på policynivå. Hvis noen av de største statlige bistandsgiverne hadde inngått samarbeid for å teste de ovennevnte tilnærmingene, ville det gi mer klarhet angående fordeler og ulemper ved en åpen kildekode tilnærming til legemiddelinnovasjon for neglisjerte sykdommer.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.