Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Førsteamanuensis Trude Reinfjell, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Andreopponent: Professor Inger Hallström, Institutionen för Hälsovetenskaper, Medisinska fakulteten
- Leder av bedømmelsekomité: Professor Aufdun Stubhaug, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor Astrid Klopstad Wahl, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Prodekan og professor Sølvi Helseth, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus
For mer informasjon
Vi ønsket økt kunnskapen om ungdom som hyppig bruker reseptfrie smertestillende medisiner. Tre studier inngår, en kvantitativ studie og to kvalitative studier. I den kvantitative studien (studie 1) undersøkte vi 367 ungdommer mellom fjorten og femten år fra seks ungdomskoler. De som brukte reseptfrie smertestillende daglig til ukentlig, høyforbrukerne, ble sammenlignet med de som brukte slik medisin sjeldnere eller aldri. Det viste seg at høyforbrukerne hadde mer smerter fra ulike deler av kroppen, sov mindre, hadde høyere skolefravær, inntok mer koffeinholdige drikker, hadde flere episoder med fyll, arbeidet mer i fritiden, hadde lavere ambisjoner for fremtidig utdanning og lavere selvtillit enn de andre ungdommene. For å få dypere innsikt i ungdommenes livsopplevelser ble det gjennomført to kvalitative studier. I den første studien (studie 2) intervjuet vi nitten høyforbrukende ungdommer mellom 14 og 16 år. Gjennom samtalene kom det frem at smerte reduserte ungdommenes evne til å håndtere dagliglivets utfordringer. Ungdommene følte seg ikke fornøyde med seg selv, sitt utseende eller med egne prestasjoner. De strevde med å tilpasse seg for å oppnå tilhørighet og føle seg verdsatt. For å få ytterligere kunnskap intervjuet vi så åtte mødre til ungdommer som hadde deltatt i studie 2. Vi analyserte intervjuene som dyader bestående av mor og ungdom (studie 3). Stressende barndom og oppvekst med mangel på forutsigbarhet, langvarige familiekonflikter, hyppig skifte av bosted og alvorlige helse- eller rusproblemer i nær familie var fremtredende. Savnet etter et trygt og god vennskap sto sentralt. Mor syntes å være den primære omsorgspersonen, ofte uten støtte fra far eller øvrig familie. Ungdommene syntes å være psykososialt avhengige av sine mødre. Mødre hadde også betydelig innflytelse på ungdommenes daglige aktiviteter, vurdering av smerte, smertemestring og bruk av reseptfrie smertestillende medisiner.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.