Jeg er stipendiat på Senter for Diakoni, verdier og profesjonell praksis ved VID Vitenskapelige Høyskole, campus Bergen. Mitt forskningsprosjekt omhandler diskurser om kompetanse i hjemmesykepleie.
Høsten 2018 var jeg seks uker på utenlandsopphold i Australia, sammen med en medstipendat fra VID (Jørghild Jensen). Først var vi tre uker i Wollongong, ved University of Wollongong (UOW). Wollongong er en middelstor by i New South Wales, med fjell som bakteppe og vakre langstrakte strender. UOW er et voksende internasjonalt universitet, med campuser flere steder i Australia og i Asia. Campus Wollongong har over 30 000 studenter, og dette er med å preger byen med et internasjonalt studentmiljø.
Her var vi gjester ved Sykepleieutdanningen (School of Nursing), hvor vi fikk kontorplass sammen med andre doktorgradsstudenter. Det er et spennende forskningsmiljø innen sykepleie ved UOW, med mange engasjerte forskere og lærere. Miljøet ved Wollongong har et særlig fokus på sykepleiekompetanse i primærhelsetjenesten og eldreomsorg, noe som var en viktig grunn til at jeg ønsket å reise hit. Blant annet har de Australias eneste professor i sykepleie i primærhelsetjeneste, Liz Halcomb. For meg var det ekstra stas og nyttig å få veiledning av henne. Liz har publisert mye forskning om sykepleiekompetanse og primærhelsetjeneste, som jeg også henviser til i mitt arbeid.
Vi bodde på campus og det var bare en ti minutters vandring gjennom parken til jobb. Hver dag hadde vi avtaler med ulike forsker, gjerne på en av de mange kaffebarene på campus, hvor vi snakket delte forskningsinteresser. Veldig lærerikt å høre om andres forskningsprosjekter, samt få presentere sitt eget og få feedback på dette. Det ble også arrangert et seminar hvor vi norske gjestene presenterte forskningen vår. I tillegg fikk vi treffe en meget erfaren sykepleier som arbeider med hjemmebasert sykepleie, og få høre litt om hennes erfaringer. Hjemmesykepleie i Australia er veldig annerledes organisert enn i Norge og mye mindre utbygd, samtidig som det er en økt satsning på det. Det var interessant å diskutere hjemmesykepleie med forskere, lærere og sykepleiere som var engasjert i dette. Og min erfaring var at selv om mye er forskjellig, så har vi mange felles utfordringer.
Deretter reiste vi videre til hovedstaden, Canberra, hvor vi var gjester ved University of Canberra. Her fikk vi også treffe lærere og forskere som var opptatt av sykepleiekompetanse, selv om det kanskje var noe mindre vekt på primærhelsetjeneste. På slutten av dette oppholdet, presenterte vi forskningen vår på en konferanse for ansatte og studenter fra universitetet, sykehus og kommunehelsetjeneste. Litt utfordrende og veldig artig med mange spørsmål og kommentarer fra salen.
Til slutt var vi en uke i Sydney, hvor vi blant annet besøkte University of Technology og traff doktorgradsstudenter der. Her bodde vi også en helg hos Pauline, en doktorgradsstudent som jeg hadde møtt på en konferanse tidligere. Hennes prosjekt omhandler sykepleiere som går fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten og hvordan dette utfordrer deres faglige kompetanse. Så nettverksarbeid på konferanser kan føre til spennende opplevelser og nyttige kontakter videre.
Det var inspirerende å møte så mange engasjerte forskere, sykepleiere og Ph.D.-studenter, og jeg har fått utvidet mitt faglige nettverk. Ikke minst har det vært lærerikt å presentere eget arbeid og få nye perspektiver på det jeg selv holder på med. Australia er et utrolig spennende land å besøke og veldig trivelige folk. Ved siden av skriving og nettverksarbeid, var vi turister på fritiden og fikk opplevd mye. Og noen ganger ble dette kombinert, for eksempel når vi var på dagstur sammen med forskere i eldreomsorg. Det var ganske eksotisk å se kenguruer som gresser, på vei hjem fra jobb. Vi var på hvalsafari, ballongtur over Canberra og klatrer på Harbour-bridge i Sydney. Det var fine og hektiske uker, med mange inntrykk. I tillegg til påfyll og inspirasjon, så var det også en mulighet til å være hjemmefra og gjøre noe helt annet.
Jeg vil absolutt anbefale andre stipendiater som har muligheten å reise på et lengre utenlandsopphold som en del av forskerutdannelsen.
Til slutt vil jeg takke Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene (MUNI-HEALTH-CARE) for støtte til utenlandsoppholdet!
