Jeg er stipendiat på UiT, Norges Arktiske Universitet, Helsefakultetet, Institutt for Helse og Omsorgsfag i Hammerfest, hvor vi har sykepleieutdanning.
Målet med mitt forskningsprosjekt er å undersøke om sykepleieutøvelsen i nordsamiske område i Finnmark er «Cultural Safe», kulturelt trygt, for nordsamiske pasienter, sett fra sykepleieperspektiv. Med kulturell trygg, Cultural Safe, menes at å ta hensyn til pasientens samiske språk og kultur vil gjøre at pasienten føler seg trygg i omsorgsrelasjonen. Begrepet Cultural Safety er lite brukt i sykepleie i Norge. Cultural Safety oppsto på New Zealand, hvor urbefolkningen, Māoriene ble systematisk neglisjert i landets helsevesen og unngikk derfor å bruke helsetjenestene. Māori sykepleiere jobbet for å gjøre helsevesenet tryggere og fikk på midten av 1990 årene innført Cultural Safety i både helsevesen og sykepleierutdanningene på New Zealand. I Australia ble cultural safety innført i sykepleierutdanningene fra 2018.
Jeg har vært på utenlandsopphold tilknyttet Flinders Universitet, Adelaide, i delstaten Sør Australia, hvor min biveileder jobber med cultural safety for australias urbefolkning, Aboriginerne. Hensikten med oppholdet var å lære om Cultrual safety i teori og praksis.
Australia reisens første stopp var Sydney, på konferanse arrangert av CATSINaM , en tverrfaglig organisasjon for helsepersonell med urbefolkningsbakgrunn. Konferansen er en årlig begivenhet og var lærerik.
Flinders Universitet er med 2635 ansatte og 26102 studenter størst i Adelaide. Som gjest fikk jeg kontorplass med pc i fellesrom med 20 andre doktorgradsstudenter.
Fra 2018 er Cultural safety obligatorisk emne ved sykepleie og helsefagutdanninger i Austtralia, jobbet fram av medlemmer av CATSINaM og andre ildsjeler som min bi-veileder Nina Sivertsen. Hun har jobbet mye med cutural safety, både i teori og praksis. Hun er emneansvarlig på Flinders for nettkurset «Indigenous Health og Cultural Safety» som hun sammen med tidligere leder av CATSINaM har utviklet. Deres arbeid ble valgt ut til å brukes i sykepleie og helsefagutdanning i hele Australia.
Mitt rikholdige program inkluderte besøk på nasjonale forskningssentra og andre samarbeidspartnere i forhold til prosjekt og søknader etter midler, i tillegg besøk av sykehus for å se hvordan urbefolkningen ble ivaretatt ved innleggelser. Jeg fikk tilgang til udervisningsopplegget «Indigenous Health og Cultural Safety», og se hvordan de har klart å implementere det i Australia. Vi har besøkt nasjonal aboriginsk kunstutstilling og andre utstillinger av urfolk. Et høydepunkt var todagers tur med aboriginsk guide som tok oss med for å lære om sitt folks sin historie, hvordan de har levd og hvordan deres kultur påvirkes av utbygging og utvikling av moderne liv. Guiden fortalte om stadige re-begravelser fordi utbygginger ble foretatt på deres gamle gravsteder og andre overgrep mot urbefolkningen, både fra gammel og ny tid. Turen gjorde et sterkt inntrykk på meg, og overnattingen ute i swag, i en stjerneklar natt i nasjonalpark var uforglemmelig.
Jeg har fått være med på omvising i byens område som urbefolkningen har til rådighet, deltatt i tradisjonell veving og på malekurs. Også privat ble jeg tatt med, fra dyrepark med skadde dyr som kom og spiste av hånda, til vinsmaking og landskamp i cricket på ærverdige Adelaide Oval. Og mye av tiden har jeg og min bi-veileder brukt til skriving av artikkel.
Det har vært en lærerik reise, med stor faglig utbytte. Jeg sitter med mange inntrykk som fremdeles fordøyes.
Jeg vil takke Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, MUNI-HEALTH-CARE for støtte til utenlandsoppholdet. Å reise ut har gitt meg en dypere forståelse for Australias urfolk, for mitt arbeide og for urfolk generelt. Jeg har hatt familie på besøk og har bodd i leilighet i Glenelg, en forstad som er kjent for sin fine strand og marina. Det var vår i Adelaide, temperaturen varierte fra 15 til 30 grader på dagtid. Mest 15.