Hensikt
Det er vel kjent at digitalisering medfører endringer i hvordan tjenestene utøves og organiseres, i hvordan sykdom og helsehjelp blir erfart og i hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende kan samhandle. I dette kurset skal ph.d.-studentene utvikle forståelse for sentrale sider ved forskningen på digitale helse- og omsorgstjenester. Herunder utviklingstrekk i forskningen, ulike forskningstradisjoner, grunnleggende begreper og analytisk tilnærminger.
- Søknadsfrist 1. april
- Studiepoeng: 5 ECTS
- Undervisningsspråk: norsk
- Sted: 1.-3. juni fysisk i Gjøvik og 7.-8. juni digitalt på Zoom
- Kursansvarlig: Aud Obstfelder, Intstitutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik
- Deltakelse: Kursets primære målgruppe er ph.d.-kandidater som er involvert i forskning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det gis prioritet til Forskerskolens egne studenter og til ph.d.-kandidater som er ansatt i forskerskolens partnerinstitusjoner
- Les også om dette emnet på NTNU sine hjemmesider
Innhold
Kurset starter med å gi en oversikt over hovedtrekkene i digitaliseringspolitikken for helse- og omsorgstjenestene de siste tjue årene. Sammenhengene mellom helsepolitikk, trender i teknologiutviklingen og innføring av nye digitale løsninger i tjenestene fremheves. Herunder hvilke helsepolitiske utfordringer de forventes å skulle løse. Deretter belyses nærings- og innovasjonsfokuset i dagens helsepolitiske diskusjoner om digitaliseringen av tjenestene og hvilke konsekvenser dette har for anskaffelser, implementering og bruk av løsningene.
Videre beskrives digitalisering av helse- og omsorgstjenestene som forskningsområde. Det legges vekt på å beskrivelse forskningsområdets utvikling, empirisk nedslagsfelt, tverrfaglige og anvendte siktemål. Dernest beskrives tre sentrale forskningstradisjoner. Disse er kliniske studier av effekter og erfaringer med bruk av løsningene; tjenesteforskning med fokus på utvikling, implementering og bruk av løsningene, samt kritisk orientert forskning som er opptatt av de sosiale konsekvensene av utvikling, implementering og bruk av løsningene, og digitaliseringspolitikken mer generelt. Forskningen trekker veksler på forskjellige forståelser av kunnskap, teknologi og vitenskap. Til sammen gir dette utfyllende kunnskap om digitaliseringens muligheter og konsekvenser, men også noen forskningsmessige konsekvenser som problematiseres.
I siste del av kurset presenteres noen utvalgte studier fra de sentrale forskningstradisjonene mer grundig. Studiene har særlig relevans for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de omhandler bruk av digitale løsninger i samhandlingen mellom pasientene, pårørende og tjenesteutøverne og i samhandlingen mellom tjenesteutøverne. De belyser konsekvensene av digitaliseringen for det diagnostiske arbeidet og helsehjelp; for dokumentasjon av arbeidet og arbeidsflyt; for brukermedvirkning og etikk, samt for anskaffelser og implementering. Sammenhengene mellom studiens tema, forskningsdesign, kliniske og helsepolitiske gjennomslagskraft problematiseres.
Læringsutbytte
Kunnskap:
- har inngående forståelse for sammenhengene mellom helsepolitikk, trender i teknologiutviklingen, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
- har omfattende kunnskap om de mest sentrale forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger
- vurderer hensiktsmessigheten og anvendelsen av de begrepene og analytiske tilnærmingene i forskning på digitale løsninger for tjenestene
- har inngående forståelse for de metodologiske og kunnskapsteoretiske konsekvensene av at forskningsområdet har tverrfaglige og anvendte siktemål
Ferdigheter:
- formulerer problemstillinger for og planlegger forskning som har relevans for tjenestene
- støtter seg på kunnskap fra de mest sentrale forskningstradisjonenes i faglige og offentlige debatter om utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
- reflekterer over komplekse praktiske spørsmål knyttet til utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
Generell kompetanse:
- reflekterer kritisk over konsekvensene av at samhandling i tjenestene og fagutøvelsen digitaliseres
- identifiserer relevante problemstillinger knyttet til anskaffelser, utvikling, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
- kjenner igjen forskningstradisjonenes begreper og analytiske tilnærminger i debatter og praktisk arbeid knyttet til anskaffelser, forskning, implementering og bruk av digitale løsninger i tjenestene
- Vurderer behovet for, ta initiativet til og drive implementeringsarbeid knyttet til bruk av nye digitale løsninger i tjenestene
Pensum
Litteraturliste kommer
Program
Timeplan kommer
Eksamen
Eksamen er en individuell, skriftlig hjemmeeksamen hvor studenten skal vise hvordan de anvender innsikt fra kurset i egen forskning. Oppgaven skal leveres senest 2 uker etter endt kurs, og skal være på 2000-3000 ord.
Oppgaven sendes som PDF på mail til koordinator: linda.aasvangen@medisin.uio.no
Vurderingsutrykk
Bestått/ Ikke-bestått