I møte med profesjonelle i hjelpeapparatet er barn prisgitt de vurderinger som gjøres vedrørende deres omsorgssituasjon. Et viktig spørsmål for praksis er hvordan hjelpeapparatet vurderer konsekvensen av konflikten for barna og hvor grensen går mellom ivaretakelse av en familie kontra beskyttelse av barn mot omsorgssvikt.
I 2019 døde 275 personer av narkotikarelatert død (Folkehelseinstituttet, 2020). Narkotikarelatert død omfatter overdosedødsfall og dødsfall blant narkotikabrukere som skyldes vold, ulykker, infeksjonssykdommer og andre helseplager som på ulike vis kan knyttes opp til narkotikabruken. Belastningene kan gi etterlatte livslange konsekvenser i form av forringet livskvalitet og arbeidsudyktighet. Etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem.
Med økt forventet levealder forventes antall eldre mennesker med flere og kroniske sykdommer å dobles innen 2035, og vil trolig bli den neste globale folkehelseutfordringen. Når helsepersonell tar vare på pasienter med multimorbiditet, står kommunehelsetjenesten overfor utfordringer knyttet til pasientenes komplekse behov og fragmentering av helsetjenester.
Sosiomaterialitet er eit omgrep som femnar om dei fleirtydige og samanvevde felta av menneske, ting, omgjevnadar og omstende. Rusoppfølging er tenester som kjem til uttrykk gjennom studien, der brukarar og tilsette får snakka om sine opplevingar, erfaringar og meiningar. Måla er å fortelja om medverknad og relasjonar med desse utgangspunkta.
Dette PhD- prosjektet utforsker hjemmesykehus for voksne pasienter som har behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling, hvor samhandling mellom sykehus og kommune samt bruk av teknologi for trygghet og avstandsoppfølging er sentralt. Forskning tyder på at hjemmesykehus kan være et godt alternativ for pasienter. Det foreligger derimot lite forskning på grupper som er sentrale i implementering og gjennomføring av hjemmesykehus. Dette phd- prosjektet fokuserer derfor på disse gruppene, som er pårørende, ledere og fagpersonell i spesialist- og primærhelsetjenestene.
Studier av pasientforløp viser at det er behov for bedre kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av personer med milde eller moderate ervervede hjerneskader. RehabLos-prosjektet tar sikte på å utvikle en ny tjenestemodell som er rettet mot å sikre samfunnsinkludering og gode overganger til hverdagslivet.
I samsvar med den økende andelen helsetjenester som nå foregår på kommunalt nivå, er det et helsepolitiske mål å fremme samarbeid mellom helsepersonell og pårørende i kommunal omsorgstjeneste. Et godt samarbeid fordrer en god samhandling slik at pårørende får den støtte og hjelp de ønsker basert på individuelle behov, noe som er spesielt betydningsfullt i demensomsorgen.
Det er store utfordringer med koordinering og samordning av tjenester på tvers av helsetjenestenivåene i Norge. Det er også behov for mer praksisnær forskning med utgangspunkt i kommunehelsetjenesten, og innen rehabilitering.
Bruken av tvang er på dagsorden i en rekke helsetjenester og i samfunnet forøvrig, men det er ingen tilgjengelig litteratur om prevalens og mulige konsekvenser av bruk av tvang ved barnetannbehandling. Forskning om helsetjenester for barn på sykehus har derimot vist at tvangsopplevelser potensielt kan skape traumer som både på kort og lang sikt kan gi fysiske og psykologiske følger for barnet.
Politiske føringer skissere mål som skal fremme flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, mestring av eget liv, tilgang på den helsehjelpen som trengs når det er behov for den, og et godt arbeidsmiljø, der ansatte i helse- og omsorgstjenestene opplever å få brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Narkotikarelatert død (NRdød) og de etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem. I 2018 døde 286 personer av NRdød (Folkehelseinstituttet, 2019). NRdød omfatter overdosedødsfall og dødsfall blant narkotikabrukere og deres omgivelser som skyldes vold, ulykker, infeksjonssykdommer og andre helseplager som på ulike vis kan knyttes opp til narkotikabruken. Hvilke konsekvenser og belastninger NRdød har for etterlatte vet vi lite om, og det samme gjelder hvilken støtte og hjelp etterlatte mottar i forhold til opplevde behov.
Helse- og omsorgstjenester til eldre preges av økende behov og knappe ressurser. Reorganisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og økt fokus på effektiv bruk av begrensede ressurser, påvirker prioriteringer i kommunehelsetjenesten.
I en mellomstor norsk kommune skal det opprettes et nytt bofellesskap for personer med utviklingshemming. Hovedfokus skal være stemmene til dem som skal flytte inn.
Det er forsket lite på hva som skjer noe hjemmeboende personer med demens gjør motstand behandling, pleie eller omsorg. Hjemmeboende personer med demens er ofte avhengige av formell og uformell assistanse til helse og omsorg for å kunne bli boende hjemme. Utvikling av demens og økt hjelpebehov har sammenheng med motstand mot helsehjelp hos personer med demens. Dette kan føre til uregulert bruk av tvang og/eller utvikling av udekte behov hos denne populasjonen.
Barselomsorgen i Norge er i endring og mor og barn har stadig kortere liggetid på sykehuset etter fødselen. Gjennomsnittlig liggetid er i dag i underkant av 3 døgn og innen få år planlegges hjemreise for friske kvinner og barn fra 4-24 timer etter fødsel. Målsettingen for barselomsorgen er blant annet å gi foreldrene støtte, bidra til en god start på tilknytningen til barnet og mestring av foreldrerollen.
Legemidler utgjør ett av de viktigste innsatsområdene i helsetjenesten, både med forebyggende og behandlende formål, og er et viktig kompetanseområde i utdanningen av sykepleiere.
Personer med demens kan ofte ha komplekse behov for hjelp, som gjør det utfordrende å gi tilpassede tjenester og personsentrert omsorg. Bedre tilpassede tjenester til personer med demens som mottar hjemmesykepleie kan ha positive effekter både for familie, helsetjenesten og for samfunnet generelt.
Fra en bekymringsmelding kommer inn til barneverntjenesten og et barn får tiltak, går saken gjennom flere ledd av beslutninger. Det har tidligere blitt avdekt at organisasjonsmessige og eksterne forhold påvirker barneverntjenestens beslutninger. Barnverntjenesten har fått kritikk for å ha manglende fokus på barnet. Har informasjon om barnet og annen informasjon i saken påvirkning på avgjørelsene som blir tatt?
Å klare å bo hjemme så lenge som mulig, er både en offentlig målsetting, og noe de fleste av oss ønsker. Selv om halvparten av alle norske 80 åringer klarer seg uten hjelp, øker andelen av oss som har behov for helse- og omsorgstjenester etter fylte 90.
Kunnskap og ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling er en vesentlig del av profesjonelle helseaktørers relasjonskompetanse. Å støtte ansatte i utvikling av relasjonskompetanse, er et av flere virkemidler for å kunne etterkomme offentlige føringers oppfordring til personsentrert omsorg helsetjenester til eldre og forebygge uønsket bruk av tvang, medikasjon og tingliggjøring av de eldste eldre i samfunnet vårt.
Tvunget psykisk helsevern kan foregå med innleggelse i institusjon, eller når pasienten bor hjemme. Mål om å redusere bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene har vært en del av nasjonale strategier og politiske styringssignaler siden midten av 2000-tallet. Med virkning fra 1.september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med hensikt om å øke pasienters selvbestemmelsesrett og rettsikkerhet.
Hensikta med denne studien er å undersøke pårørande og helsepersepersonell sine erfaringar med brukarmedverknad og omsorg i det palliative forløpet
Regjeringen bygger «pasientens helsetjeneste». Kommunene oppfordres til å involvere brukere, pasienter og pårørende i dette arbeidet. Men hvordan få til et slikt samarbeid? Ansatte i kommunene sier de er usikre på det.
Helsevesenet internasjonalt står overfor utfordringar med å yte omsorg til ei aldrande befolkning, der målet er at flest muleg skal bu heime lengst muleg. Eldre menneske er ei svært heterogen gruppe med varierande helse- og funksjonsnivå. Eldre med store og samansette behov er assosiert med auka risiko for sjukdom, skrøpelegheit og auka bruk av ressursar i helsevesenet.
Hva styrer sykepleieres prioriteringer og handlinger i hjemmebaserte tjenester?
Etter at helsereformer har gitt ny retning for helsetjenestene, beskrives et større press på mange nivå i kommunehelsetjenesten. Kommunene har blant annet tatt over ansvaret for flere pasienter med kroniske sykdommer som krever tverrprofesjonell tilnærming, og antallet mottakere av helsetjenester i hjemmet har økt betraktelig.
