The overall purpose of this study is to develop a deeper understanding of the phenomenon of ‘caring responsibility’ as experienced by older, ill persons aged 80+ and their adult children in the context of being cared for at home.
Doktorgradsprosjektet omhandler helhetlige pasientforløp for eldre personer som har to eller flere kroniske sykdommer samtidig. De fleste pasienter over 80 år har multisykdom og kan ha store og sammensatte behov for tjenester.
Facing end-of-life, the majority of older people desire to live in the familiarity of their own home and to die there. Home speaks to the caring part of a person - caring about someone and being cared for. The Norwegian health- and care authorities aim to secure all citizens the right to die in a dignified manner. However, what is the basis for a dignified death? And how can we increase dignity-preserving care?
As health care expenditures are projected to increase due to longevity and demographic change, in combination with the rising amounts of reported loneliness among older people, housing models focusing on supporting the sociability and psychosocial wellbeing of older people have increased during the past years. One of these preventative housing models that has emerged in Sweden is sheltered housing, which has a focus on providing a safe environment and increased opportunities to social participation.
The general term Neuromuscular Disease (NMD) refers to several types of hereditary and progressive neuromuscular diseases with different muscle groups involved. People living with NMD form a group with diverse symptoms, level of physical function, disease debut and progression of disease. However, in spite of the diversity in this group a common factor is that, they all age and knowledge of ageing with NMD is sparse.
Studien er et samarbeid mellom en liten kommune på Vestlandet, Høgskolen på Vestlandet og Universitetet i Bergen for å bistå kommunen og involvere personer med demens (PMD) og deres pårørende.
Sykehjem er en stadig mer kompleks del av helsetjenestekjeden. Pasientene har et sammensatt utfordringsbilde og det forventes at sykehjem påtar seg stadig nye oppgaver, i tråd med samhandlingsreformen. Samtidig er det et stort press for å drive et kontinuerlig kvalitetsarbeid, og i tråd med den mest pålitelige forskningsbaserte kunnskapen.
Hva er nødvendig sykepleiekompetanse i dagens hjemmesykepleie? Hva legger hjemmesykepleierne vekt på i deres arbeidshverdag i hjemmesykepleien og hva blir vektlagt i politiske føringer?
Due to demographic changes the number of people living with dementia is increasing. The course of dementia is progressive, and especially people with severe dementia require support to maintain an everyday life. However, more knowledge is needed on how to care for the growing number of people living with severe dementia in nursing homes.
Hverdagsrehabilitering er rehabiliterende hjemmetjenester som er innført i et stort antall norske kommuner de siste årene. Målet med hverdagsrehabilitering er å støtte deltageren til å gjenvinne funksjon i selvvalgte aktiviteter og har primært vært et tilbud til eldre personer som mottar hjemmetjenester.
Kommunale helse- og omsorgstjenester står overfor store utfordringer hva gjelder pasientbehandling, kompetanse, brukermedvirkning, samhandling og prioritering. I dette kan det oppstå etiske problemer som ofte omhandler tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er de rette valgene å ta. Helsepersonell har behov for kompetanse i form av fagkunnskap, helsejuss og etikk, samt arenaer for å drøfte etiske utfordringer.
Fatigue er det vanligste symptomet tre måneder etter hjerneslag, og denne tilstanden er assosiert med nedsatt deltagelse i rehabilitering, problemer med å utføre aktiviteter i dagliglivet og redusert livskvalitet.
Studien undersøker hvorvidt samiske pasienter opplever seg ivaretatt og trygge i møte med det norske helsevesenet, sett fra et sykepleierperspektiv.
Behovsmedisinering stiller store krav til helsepersonells kunnskap om legemidler i bruk, i tillegg til at det i stor grad må utøves faglig skjønn. Legemidler som brukes ved behov gis som respons på symptomer som oppstår hos en person, uten at det er et behov for fast legemiddelinntak. I helse- og omsorgsinstitusjoner gis disse legemidlene basert på observasjoner gjort av helsepersonell. Denne studien undersøker praksisen rundt behovsmedisinering og beslutningsprosessene som ligger bak.
Det er finnes lite forskning i dag på hvordan pasient og pårørende håndterer og opplever kreftomsorgen generelt, og de senere års endringer spesielt. Når en pasient blir diagnostisert med kreft er det ikke bare den som bærer diagnosen som rammes, men også familien rundt pasienten får livet endret.
There is an increasing ethnic and cultural diversity among the staff in Norwegian nursing homes. However, the content of management of multicultural staff in leadership education is hardly found. There is therefore lack of knowledge in the way leaders handle such complex intersections based on multicultural staff in their daily practices.
Antallet eldre som dør av KOLS er økende. Endring i helsetilstanden hos eldre pasienter med KOLS kan føre til alvorlig redusert helsetilstand. Det er derfor være viktig med god pasientvurdering og dokumentasjonspraksis for å kunne fange opp tidlig endring i helsetilstand hos den eldre pasienten med KOLS.
Innvandrere, og norskfødte med innvandrerfamilier, utgjør til sammen 17,3 prosent av Norges befolkning ved inngangen til 2018. Innvandrere i Norge har bakgrunn fra 221 forskjellige land og selvstyrte regioner. Økende etnisk mangfold i befolkningen stiller nye krav til tjenesteapparatet. Imidlertid får ikke alle innvandrere i Norge den helsehjelpen de trenger.
Fibromyalgi er en diagnose med sammensatt symptombilde og ukjent årsak. Personer med fibromyalgi skal behandles i kommunehelsetjenesten, men få kommuner har etablert rehabiliteringstilbud for denne pasientgruppen.
Denne studien vil vise en dypere forståelse av eldre menneskers opplevelse av å være aktive etter hoftebrudd. Resultatene vil bli brukt i praksis til å støtte eldre mennesker med hoftebrudd til å være aktive på en måte som er god og meningsfylt for denne gruppen.
Projektet skal undersøge hjemmesygeplejerskens medicineringspraksis i patientens hjem. Baggrunden var, at hjemmesygeplejerskerne oplevede problemer i varetagelse af patientens medicin efter udskrivelse fra sygehus.
Overordnet mål for dette prosjektet er å få kunnskap som bidrar til å fange opp helseutfordringer hos middelaldrende menn med en risikabel helseadferd så tidlig som mulig.
Eldre, hjemmeboende personer med demenssykdom er ofte avhengige av hjelp og støtte for å klare seg i dagliglivet, og pårørende utfører en betydelig andel av det totale omsorgsarbeidet.
Det å klare seg hjemme lengst mulig er et uttalt mål både i stortingsmeldinger og av brukere selv. For å oppnå dette trenger vi effektive intervensjoner som kan forebygge fysisk forfall og behov for hjelp
I Norge har flere sykehjem innført en standardisert tiltaksplan som skal sikre at alle døende pasienter, uavhengig av diagnose, får et forsvarlig helsetjenestetilbud i livets siste fase. Planen heter «Livets siste dagar» og er en videreutvikling av den internasjonale tiltaksplanen «Liverpool Care Pathway» som er i bruk i over 20 land verden over.
