Prosjektets bakgrunn
Evidensen peker på at fysisk aktivitet er avgjørende for eldre mennesker både når det gjelder å forebygge for tidlig død, og å bevare og forbedre funksjonsevnen. Etter hoftebrudd ser det ut til at eldre mennesker har et meget stillesittende liv. Det finnes ikke kunnskap om hvordan eldre mennesker opplever å være aktive etter hoftebrudd, og hvordan det kan være meningsfylt for dem
Prosjektets mål
Målet med prosjektet er å undersøke og beskrive eldre menneskers opplevelser av å være aktive, og hvordan det kan gi mening for dem å være aktive det første 1 ½ året etter hoftebrudd. Følgende er forskningsspørsmålene:
- Hva kan hindre og hva kan fremme deltakelse i aktiviteter fra tidspunktet eldre mennesker brekker hoften til et halvt år senere?
- Hvilke eksistensielle aspekter som f.eks. rom, tid, relasjoner, kropp, identitet og humør kan ha betydning for deltakelse i aktiviteter 1 år etter hoftebrudd?
- Hva forandrer seg, og hva er vedvarende 1 ½ år etter hoftebrudd?
Om prosjektet
Prosjektet er iverksatt av et tverrsektorielt samarbeid mellom et sykehus og fire kommuner. Prosjektet er en kvalitativ studie med en fenomenologisk-hermeneutisk metodologi. Data samles inn ved individuelle intervjuer 2 uker, 6 måneder, 1 år og 1 ½ år etter et hoftebrudd. Deltakerne er eldre enn 65 år, og har allerede forut for hoftebruddet nedsatt funksjonsevne. Dataanalysen er fortolkende, og beveger seg mellom deler og helhet, og mellom forståelse og forforståelse i en spiral-bevegelse hvor en stadig oppnår dypere forståelse. Fortolkningen består av fem trinn: Forståelse av helheten av hvert enkelt intervju, utvelgelse, kondensering og fortolkning av utvalgte meningsenheter fra intervjuene, og utvikling av temaer og undertemaer knyttet til forskningsspørsmålet.
Prosjektets tittel
Å leve meningsfylt. Betydningen av deltakelse i fysisk aktivitet for eldre mennesker de første 18 månedene etter et hoftebrudd.