Shahrzad Arfa

Innvandrere, og norskfødte med innvandrerfamilier, utgjør til sammen 17,3 prosent av Norges befolkning ved inngangen til 2018. Innvandrere i Norge har bakgrunn fra 221 forskjellige land og selvstyrte regioner. Økende etnisk mangfold i befolkningen stiller nye krav til tjenesteapparatet. Imidlertid får ikke alle innvandrere i Norge den helsehjelpen de trenger.

Portrett

Foto: Face casting

Bakgrunn for prosjektet

Mange innvandrere har både begrensede norskkunnskaper og mangelfull kjennskap til norske velferdsordninger. Dette gjør det ekstra vanskelig for dem å få tilgang til de tjenestene de trenger, og kan skape utfordringer i deres møte med tjenesteapparatet. I tillegg viser det seg at tjenesteapparatet ofte mangler et effektivt system for å møte minoritetsspråkliges behov for tjenester. Disse utfordringene blir særlig store for familier med et funksjonshemmet barn. Det er lite kunnskap om hva brukere med ulik innvandrerbakgrunn opplever som god og tilstrekkelig helse- og omsorgstjeneste, og hvilke forventninger de har til tjenesteapparatet.

Om prosjektet

Denne studien bygger på erfaringene som ble gjort gjennom utviklingsprosjektet «Aktive sammen, mulig for oss?», som var et forsøk på å tilrettelegge og motivere innvandrerfamilier til å delta på et tre-ukers habiliteringsopphold på Beitostølen helsesportsenter (BHSS). Studien inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land i alderen 6 – 17 år, og deres foreldre som har fullført, eller skal fullføre et habiliteringsopphold på BHSS innen 2018. Studien har et kvalitativt design med hermeneutisk tilnærming.

Prosjektets mål

Studien har som mål å belyse erfaringene til innvandrerfamilier og deres barn med nedsatt funksjonsevne for å generere kunnskap om hvor tilgjengelige og tilpasset helsetjenestene er fra deres perspektiv.

Prosjektets tittel

Funksjonshemmet eller «informasjonshemmet»?

 

Publisert 21. sep. 2017 00:00 - Sist endret 15. jan. 2021 10:03