Helse- og omsorgstjenester til eldre preges av økende behov og knappe ressurser. Reorganisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og økt fokus på effektiv bruk av begrensede ressurser, påvirker prioriteringer i kommunehelsetjenesten.
I en mellomstor norsk kommune skal det opprettes et nytt bofellesskap for personer med utviklingshemming. Hovedfokus skal være stemmene til dem som skal flytte inn.
Det er forsket lite på hva som skjer noe hjemmeboende personer med demens gjør motstand behandling, pleie eller omsorg. Hjemmeboende personer med demens er ofte avhengige av formell og uformell assistanse til helse og omsorg for å kunne bli boende hjemme. Utvikling av demens og økt hjelpebehov har sammenheng med motstand mot helsehjelp hos personer med demens. Dette kan føre til uregulert bruk av tvang og/eller utvikling av udekte behov hos denne populasjonen.
Barselomsorgen i Norge er i endring og mor og barn har stadig kortere liggetid på sykehuset etter fødselen. Gjennomsnittlig liggetid er i dag i underkant av 3 døgn og innen få år planlegges hjemreise for friske kvinner og barn fra 4-24 timer etter fødsel. Målsettingen for barselomsorgen er blant annet å gi foreldrene støtte, bidra til en god start på tilknytningen til barnet og mestring av foreldrerollen.
Legemidler utgjør ett av de viktigste innsatsområdene i helsetjenesten, både med forebyggende og behandlende formål, og er et viktig kompetanseområde i utdanningen av sykepleiere.
Personer med demens kan ofte ha komplekse behov for hjelp, som gjør det utfordrende å gi tilpassede tjenester og personsentrert omsorg. Bedre tilpassede tjenester til personer med demens som mottar hjemmesykepleie kan ha positive effekter både for familie, helsetjenesten og for samfunnet generelt.
Fra en bekymringsmelding kommer inn til barneverntjenesten og et barn får tiltak, går saken gjennom flere ledd av beslutninger. Det har tidligere blitt avdekt at organisasjonsmessige og eksterne forhold påvirker barneverntjenestens beslutninger. Barnverntjenesten har fått kritikk for å ha manglende fokus på barnet. Har informasjon om barnet og annen informasjon i saken påvirkning på avgjørelsene som blir tatt?
Å klare å bo hjemme så lenge som mulig, er både en offentlig målsetting, og noe de fleste av oss ønsker. Selv om halvparten av alle norske 80 åringer klarer seg uten hjelp, øker andelen av oss som har behov for helse- og omsorgstjenester etter fylte 90.
Kunnskap og ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling er en vesentlig del av profesjonelle helseaktørers relasjonskompetanse. Å støtte ansatte i utvikling av relasjonskompetanse, er et av flere virkemidler for å kunne etterkomme offentlige føringers oppfordring til personsentrert omsorg helsetjenester til eldre og forebygge uønsket bruk av tvang, medikasjon og tingliggjøring av de eldste eldre i samfunnet vårt.
Tvunget psykisk helsevern kan foregå med innleggelse i institusjon, eller når pasienten bor hjemme. Mål om å redusere bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene har vært en del av nasjonale strategier og politiske styringssignaler siden midten av 2000-tallet. Med virkning fra 1.september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med hensikt om å øke pasienters selvbestemmelsesrett og rettsikkerhet.
