Bakgrunn for prosjektet
Internasjonale sammenligninger av tvangsbruk er vanskelig på grunn av ulike definisjoner, lover, og dokumentasjonspraksiser. I Norge så omfattes somatisk helsehjelp som inkluderer innleggelse, tilbakehold i helseinstitusjon, bevegelseshindring, medisinering, inngrep i kroppen, varslingssystemer, pleie og omsorg og andre tiltak, og tannbehandling, dersom dette gjennomføres på tross av pasientens motstand eller uten at pasienten er klar over det, av definisjonen på tvang. Det er krav om dokumentasjon i form av vedtak etter Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A dersom tvang brukes. Mangel på dokumentasjon av utført tvang, eller av situasjoner der personer med demens ikke får hjelp på grunn av at de yter motstand, er en risiko for både sikkerhet og livskvalitet.
Om prosjektets og prosjektets mål
Prosjektet har et mixed method design. Første del av studiet er et tverrsnittstudie av vedtak om tvang (etter 4A) som søker å få innsikt i tvungen behandling, pleie og omsorg hos hjemmeboende personer med demens.
- Hva er omfanget av beslutninger om tvang hos hjemmeboende med demens?
- Hvilke tiltak av tvang brukes?
- Hvem er involvert i beslutninger om bruk av tvang for denne pasientpopulasjonen?
Andre del av studiet utforsker tillitsskapende tiltak som skal utprøves i forkant av tvungen helsehjelp hos hjemmeboende med demens. Denne tilnærmingsmetoden er i tråd med prinsipper for personsentrert omsorg.
- Hvilke tiltak, og hvordan brukes tillitsskapende tiltak hos hjemmeboende personer med demens?
Tredje del av studiet vil utforske helsepersonell i hjemmetjenestens erfaringer med og beslutningsprosesser for motstand til hjelp fra hjemmeboende personer med demens.
Prosjektets tittel
Bruk av tvungen behandling, pleie og omsorg hos hjemmeboende personer med demens