I møte med profesjonelle i hjelpeapparatet er barn prisgitt de vurderinger som gjøres vedrørende deres omsorgssituasjon. Et viktig spørsmål for praksis er hvordan hjelpeapparatet vurderer konsekvensen av konflikten for barna og hvor grensen går mellom ivaretakelse av en familie kontra beskyttelse av barn mot omsorgssvikt.
I 2019 døde 275 personer av narkotikarelatert død (Folkehelseinstituttet, 2020). Narkotikarelatert død omfatter overdosedødsfall og dødsfall blant narkotikabrukere som skyldes vold, ulykker, infeksjonssykdommer og andre helseplager som på ulike vis kan knyttes opp til narkotikabruken. Belastningene kan gi etterlatte livslange konsekvenser i form av forringet livskvalitet og arbeidsudyktighet. Etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem.
Med økt forventet levealder forventes antall eldre mennesker med flere og kroniske sykdommer å dobles innen 2035, og vil trolig bli den neste globale folkehelseutfordringen. Når helsepersonell tar vare på pasienter med multimorbiditet, står kommunehelsetjenesten overfor utfordringer knyttet til pasientenes komplekse behov og fragmentering av helsetjenester.
Sosiomaterialitet er eit omgrep som femnar om dei fleirtydige og samanvevde felta av menneske, ting, omgjevnadar og omstende. Rusoppfølging er tenester som kjem til uttrykk gjennom studien, der brukarar og tilsette får snakka om sine opplevingar, erfaringar og meiningar. Måla er å fortelja om medverknad og relasjonar med desse utgangspunkta.
Dette PhD- prosjektet utforsker hjemmesykehus for voksne pasienter som har behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling, hvor samhandling mellom sykehus og kommune samt bruk av teknologi for trygghet og avstandsoppfølging er sentralt. Forskning tyder på at hjemmesykehus kan være et godt alternativ for pasienter. Det foreligger derimot lite forskning på grupper som er sentrale i implementering og gjennomføring av hjemmesykehus. Dette phd- prosjektet fokuserer derfor på disse gruppene, som er pårørende, ledere og fagpersonell i spesialist- og primærhelsetjenestene.
Studier av pasientforløp viser at det er behov for bedre kontinuitet og kvalitet i oppfølgingen av personer med milde eller moderate ervervede hjerneskader. RehabLos-prosjektet tar sikte på å utvikle en ny tjenestemodell som er rettet mot å sikre samfunnsinkludering og gode overganger til hverdagslivet.
I samsvar med den økende andelen helsetjenester som nå foregår på kommunalt nivå, er det et helsepolitiske mål å fremme samarbeid mellom helsepersonell og pårørende i kommunal omsorgstjeneste. Et godt samarbeid fordrer en god samhandling slik at pårørende får den støtte og hjelp de ønsker basert på individuelle behov, noe som er spesielt betydningsfullt i demensomsorgen.
Det er store utfordringer med koordinering og samordning av tjenester på tvers av helsetjenestenivåene i Norge. Det er også behov for mer praksisnær forskning med utgangspunkt i kommunehelsetjenesten, og innen rehabilitering.
Bruken av tvang er på dagsorden i en rekke helsetjenester og i samfunnet forøvrig, men det er ingen tilgjengelig litteratur om prevalens og mulige konsekvenser av bruk av tvang ved barnetannbehandling. Forskning om helsetjenester for barn på sykehus har derimot vist at tvangsopplevelser potensielt kan skape traumer som både på kort og lang sikt kan gi fysiske og psykologiske følger for barnet.
Politiske føringer skissere mål som skal fremme flere gode leveår der eldre beholder god helse lenger, mestring av eget liv, tilgang på den helsehjelpen som trengs når det er behov for den, og et godt arbeidsmiljø, der ansatte i helse- og omsorgstjenestene opplever å få brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
