Vi møtte to farmasøyter i Groningen, begge kontakter av min hovedveileder Sabine. Min ferd videre ble en systematisk oversiktsartikkel i samarbeid med en av farmasøytene, Lisa Pont på andre siden av kloden ved Macquarie University i Sydney, Australia
Reisetid på ett og et halvt døgn og 11 timers tidsforskjell gjorde det tungvint for min samboer og mine barn på 3 og 5 år reise med, så jeg valgte et kort opphold alene på to uker. Praksisen min og sykehjemmet greide seg. Jeg hadde egentlig tenkt å finne ly via AirBnB, men da det ikke ble napp på et par henvendelser der, slo jeg til på tilbud om et gjesteværelse hos Lisa. Dermed fikk jeg, i tillegg til økonomiske besparelser, sjansen til å tilbringe tid med en fleksibel og koselig australsk forskerfamilie.
Sommeren var i ferd med å begynne i Australia. På universitetsområdet mandag morgen ventet det meg kakaduer, ibiser, og en smilende Lisa Pont. Et åpnet kontorlandskap, med en åpen forskningsleder i en relativt ny forskningsenhet som på synlig vis anstrenger seg for å legge arbeidsforholdene til rette for forskerne. Jeg fikk et skrivebord rett ved siden av min kollega, som hadde satt av tid samarbeidet vårt. Jeg følte meg tatt på alvor. Vi satt i mange timer sammen og så gjennom abstracts, en prosess jeg lærte mye av på en hands-on måte fra en erfaren og dyktig forsker som Lisa er.
Jeg fikk besøke allmennpraksisen til en kollega av Lisa, Dr. Meredith Makeham. Selve kontoret lignet mye på en norsk allmennpraksis, finansieringsmodellen deres har også fellestrekk, med delt offentlig og privat betaling. Begrepet "fastlege" derimot er ikke representativt for det løse kundeforholdet en har i bypraksiser i Sydney. Private laboratorier har overtatt blodprøvetagning, og spesialsykepleiere er ofte integrert i driften av kontorene og håndtering av enkle problemstillinger. Samlokalisering med privatpraktiserende spesialister er vanlig, også ved Merediths kontor.
Når helgen kom våknet turisten i meg. Shortsen kom på. Konsert i operahuset - check. Harbour Bridge - check. Koala og kenguruer - check. Kafébesøk blandt hipstere i Newtown og Surry fields - check. Drukningsforsøk på surfebrett på Bondi beach - check. Outbacken fikk ligge til neste gang.
Største utfordringen under mitt opphold var tretthet de første to dagene. Jeg anstrengte meg for å gjøre det fysiologisk "riktige" og vente med å sove til den lokale kvelden begynte, og gikk derfor rundt som en zombie hele første dagen. Hodet var ikke bra til det fnugg av jobbing, så jeg sjanglet meg en tur rundt på campus. Mellom eksotiske fuglelyder hørte jeg mer kinesisk enn engelsk. Den asiatiske tilstedeværelsen, både i akademia, i restaurantbildet, og bybildet ellers er i det hele tatt veldig synlig i Sydney.
Jeg følte også noe press på meg til å bidra i husholdningen siden jeg overnattet hos min forskerkollega, som jeg ikke kjente godt, og hennes familie på fire. Vi kom godt i lag. Jeg bidro med litt innkjøp, lagde potetomelett og middelhavssalat en ettermiddag, spiste også en del ute, og kunne trekke meg tilbake på rommet eller ta en sightseeing tur på kvelden.
Jeg har genuint fått erfare forskjellen på effektiviteten ved å jobbe sammen rent fysisk sammenlignet med fjern-samarbeid. Et besøk gjør en bedre kjent med sine samarbeidspartnere, og letter samarbeid også i fremtiden er jeg sikker på. På kongresser kan man etablere kontakter innen eget forskningsfelt, men verdien av internasjonalt samarbeid føles konkret på kroppen ved et forskningsopphold i utlandet. Jeg håper flere av dere blir inspirerte.
En stor takk til NAFALM for å gjøre dette mulig.