Jeg har godt av å komme meg ut i den store verden
Oppholdet ved Melbourne School of Population and Global Health har gitt meg flere nye perspektiver. De fleste kollegaene mine har samfunnsfag eller folkehelse som bakgrunn, noe som fører til at jeg får utfordret legeperspektivet mitt. Det er lærerikt å samarbeide og utveksle erfaringer med personer med annen fagbakgrunn enn medisin. Da jeg tidligere har forsket på deltid fra Alta, får jeg nå oppleve hvordan det er å forske på heltid i et universitetsmiljø. Det har vært fint å ha mulighet til å delta på seminarer, smågrupper og samlinger. Å forske fulltid, uten klinisk arbeid, har gitt meg ro til å kunne fordype meg i prosjektet mitt. På den annen side er det fint å kjenne på savnet av klinisk arbeid, møte med pasientene og kollegaer på legekontoret. Jeg har fått anledning til å følge undervisningen som tilbys ved skolen, noe som har gitt meg mulighet til å fordype meg i metode og teori. Det har vært krevende, men lærerikt å diskutere teori på engelsk i smågrupper og ved innleveringer. Særlig erfaringen med bruk av engelsk, sosialt og som fagspråk, har jeg hatt godt av. Jeg synes også det har vært lærerikt å se norsk helsevesen og norsk allmennmedisinsk forskning utenfra. Inntrykket mitt etter å ha pratet med ph.d. studenter fra Australia, er at norsk allmennmedisin kan være stolte av organiseringen av ph.d løpet i Norge (AFEene, AMFF og NAFALM).
En unik opplevelse for familien
Så langt har oppholdet i Melbourne vært en positiv opplevelse for oss som familie. Selv om vi hadde hørt fra andre, at barn som regel takler en flytteprosess og nye språk greit, var det skummelt å flytte. Hvordan ville barna oppleve å reise fra lille Alta til en stor by i et nytt land, ny skole og et fremmed språk? Vi forstod fort at dette takler de godt. De fikk raskt venner og nå prater de engelsk nesten flytende. Jeg tror barna får med seg andre opplevelser i tillegg til språket. For eksempel får Ida og Truls oppleve hvordan det er å bo i en stor by med masse ulike mennesker, kulturer og religioner. Det er en god opplevelse å erkjenne at vi fint kan bo i en liten leilighet, eller «rommet» som Ida kaller leiligheten (i alle fall i et halvt år). Å reise bort som familie har gitt oss muligheten til å være mye sammen, på godt (og vondt). Dette har gitt oss mer tid til å snakke sammen og å oppleve ting sammen. Vi har også fått muligheten til å reise rundt i Australia, og flere utflukter er planlagt de neste månedene. Det har også vært kjekt å ha familien her de gangene jeg har kjent meg litt alene på universitetet.
Det er gjennomførbart
Da jeg startet å leke med tanken om å være et halvt år i utlandet med familien, var jeg optimistisk. Jeg møtte så litt motstand i form av mye byråkrati og utfordringer med finansiering. Til tross for dette fortsatte vi planleggingen, og det har vi ikke angret på. Dette var mye takket være hjelp fra kollegaer som har delt sine egne erfaringer med utenlandsopphold. Blant annet fikk vi mye hjelp av NAFALM kulling Anne Jølle, som lot oss adoptere hennes nettverk i Melbourne. Å få innspill på nabolag, skole og bekjente sparte oss en hel del bekymringer og førte til at flytteprosessen gikk smidig. Det har også vært avgjørende for vår del at jeg fikk innvilget støtte fra NAFALM. Erfaringen vår er derfor at det er fullt mulig å ta med seg familien på utenlandsopphold.
Jeg håper dette reisebrevet motiverer deg til benytte deg av muligheten til å ha et utenlandsopphold. Det har så langt vært en fin prosess for meg, og for familien. Ta gjerne kontakt med meg på: magnus.hjortdahl@gmail.com hvis du har noen spørsmål.