Skrevet av Anette Fosse, ph.d-student ved AFE Bergen/UiB og NAFALM-student
23.november møtte jeg spent opp på ‘Sectie Ouderengeneeskunde, Afdeling Huisartsgeneeskunde, Universitair Medisch Centrum Groningen’. Jeg ble godt tatt imot av sykehjemslege og forskerkollega Froukje Boersma, fikk kontorplass og ble vist rundt på instituttet, som huser bl.a. allmennmedisin og alders- og sykehjemsmedisin. Senere samme dag tok Froukje meg med på et stort sykehjem med flere ulike poster (rehabilitering, somatisk, demens, palliativ). Faglig innhold og tilnærming minner mye om norske sykehjem, men i Nederland er det en egen spesialitet i alders- og sykehjemsmedisin, og alle leger som jobber i sykehjem er enten spesialister eller i ferd med å bli det. Dette fører til et aktivt forskningsmiljø på området, med 5 regionale forskningsnettverk for alders- og sykehjemsforskning. Forskerkollega og professor Sytse Zuidema tok meg med på den halvårlige konferansen for den faglige foreningen for sykehjemsleger – VerenSo (Vereniging Specialisten oudergeneeskunde). Det var mer enn 400 deltakere, både spesialister og spesialistkandidater, interessante plenumsforedrag og mange spennende parallell-sesjoner med presentasjon av nederlandsk forskning. Det hele foregikk på nederlandsk, men med kombinasjon av bilder og mange ord som minner om norsk eller engelsk gikk det an å skjønne hovedbudskapene.
Midtveis i Nederlands-oppholdet tok jeg en avstikker til Toulouse i Frankrike for å møte sykehjemsforskningsgruppen i AFE Bergen (Sabine Ruths, Kristian Jansen, Kristina Riis Iden) på sykehjemsforskningskongress i regi av Nursing Home Research International Working Group. Deltakere fra alle kontinenter (muligens unntatt Afrika), mye spennende sykehjemsforskning, variabel kvalitet på presentasjonene, mye å lære, masse ideer og inspirasjon. Og jeg har begynt å skjønne hensikten med «networking»….
Tilbake i Groningen ble det tid til å fordype meg i eget prosjekt og til å lese, gruble og snakke med forskerkollegene på UMCG. Jeg brukte også en del tid på å forberede en presentasjon av min første delstudie, en meta-etnografi om sykehjemspasienter og pårørendes erfaringer og forventinger til livets slutt i sykehjem. Ansvarshavende for forskningsmøtene var nysgjerrig på metoden meta-etnografi, og ønsket at jeg skulle si noe om dette. De fleste forskerne i Groningen har mest erfaring med kvantitative metoder, og ingen av dem hadde vært borti synteser av kvalitative studier. For meg ble det en nyttig forberedelse til kappeskriving og disputas.
Kvelder og helger ble delvis brukt til lesing og skriving, men det ble også tid til å være turist i byen og områdene rundt. Jeg måtte selvsagt gå på dikene og vandre langs kanalene. Groningen er kjent som Sykkelbyen. Den er på størrelse med Trondheim og har tusenvis av studenter. Syklene er fremkomstmiddel no1. Det betyr at fotgjengere må ha øyne i nakken og tinningene for å unngå skade. Jeg fikk prøve meg som syklist en dag da en allmennpraktikerkollega inviterte meg med på en syklende sykebesøksrunde til et par omsorgsboliger for eldre. Arbeidsmåten og samtalene med pasienter og pleiere var velkjent og uformell.
Nederlenderne er rett og slett veldig hyggelige og uformelle folk. Språket høres til å begynne med umulig ut, men det er forbausende mange ord som minner om norsk. Hvis jeg sto fast på engelsk og mumlet det norske ordet var det som regel nok til å gjøre seg forstått.
Utenlandsoppholdet i Nederland har gitt mersmak. Det var mye mer inspirerende og lærerikt enn jeg hadde forestilt meg, og jeg anbefaler alle phd-kandidater å prioritere noen uker i et utenlandsk forskningsmiljø.
Stor takk til NAFALM som gjorde dette økonomisk mulig!