I CHART-studien undersøker vi syriske flyktningers helse, helsetjenestebehov og livskvalitet ved migrasjon og den første tiden etter ankomst til Norge. I tillegg vurderer vi effekten av to gruppe-baserte behandlingsformer for psykiske traumer og langvarige smerter blant syriske flyktninger. Mange av de syriske deltagerne i prosjektet vårt har oppholdt seg i nabolandene til Syria over kortere eller lengre tid, og cirka 3.6 millioner syrere bor i dag i Tyrkia. Vi var derfor heldige å bli ønsket velkommen til Verdens helseorganisasjon (WHO Europe) sitt ett-ukers sommerkurs i migrasjon og helse i Çeşme, Tyrkia sommeren 2019. Våre veiledere Esperanza Diaz og Bernadette Kumar var også tilstede som forelesere.
Kurset hadde som målsetting å sette fokus på hvordan helsesystemer håndterer overgangen fra akuttrespons til langtidsintegrering av migranter og flyktninger, med særlig fokus på den Tyrkiske situasjonen. Blant deltakerne var det en god blanding av ansatte i WHO og andre deler av FN-systemet, offentlig ansatte fra helsedepartementer i ulike land i regionen, representanter fra frivillige organisasjoner som Leger uten grenser og akademikere. Kjernen av kurset bestod i forelesninger, paneldebatter og workshops som tok for seg ulike aspekter av migrasjon og helse inkludert ledelse og styring, helsetjenester, helsearbeidere og helseinformasjon. I samarbeid med tyrkiske helsemyndigheter ble det også organisert en feltekskursjon. Vi fikk være med tyrkisk kystvakt på et simulert redningsoppdrag av migranter på Egeerhavet. Videre besøkte vi et av flere helsesenter der syriske leger og sykepleiere har blitt ansatt for å yte helsehjelp til syrere i Tyrkia. Det ble også tid til kulturelle innslag i form av musikk og cocktail-middag ved ruinene i den antikke byen Teos.
Etter kurset sitter vi igjen med mange inntrykk og en større forståelse for situasjonen til syriske flyktninger i Tyrkia. Vi har mer kunnskap med i bagasjen hjem enn da vi reiste og har fått en god dose inspirasjon til å jobbe videre med egne data vedrørende helse hos syriske flyktninger. Samtidig har vi knyttet tettere bånd som PhD-kollegaer. Vi takker NAFALM for økonomisk støtte fra som gjorde det mulig for oss å delta.