Eirik Viste

I dette prosjektet vil vi utforske fastlegers erfaringer knyttet til testing for mulig prostatakreft og undersøke fastlegers prøvetakingspraksis og henvisningspraksis ved bruk av PSA og Stockholm3-testen.

Om prosjektet:

I dette prosjektet vil vi utforske fastlegers erfaringer knyttet til testing for mulig prostatakreft og undersøke fastlegers prøvetakings- og henvisningspraksis ved bruk av PSA/Stockoholm3-testen. I delprosjekt 1 undersøker vi hvordan fastleger håndterer usikkerheten knyttet til PSA, og begrunnelser for å ta denne testen. Det ble våren 2017 gjennomført fokusgruppeintervju av fastleger for å belyse dette, og materialet skal analyseres ved systematisk tekstkondensering.

I delprosjekt 2 undersøkes prøvetakingspraksis og henvisningspraksis i en tidsperiode med PSA-testen og i en tidsperiode med Stockholm3-testen. Dette skal vi se nærmere på ved uttrekk fra elektronisk pasientjournal ved Stavanger Universitetssjukehus (DIPS).

I delprosjekt 3 vil vi utforske fastlegers erfaringer etter innføring av Stockholm3-testen. De endelige forskningsspørsmålene bestemmes på bakgrunn av funn fra delprosjekt 1 og 2. Vi planlegger å fokusere på hvordan fastleger opplevde overgangen til Stockholm-3 modellen, deres opplevelse av beslutningen om prøvetaking og deres håndtering av prøvesvar

Prosjektets mål:

  • Å Utforske fastlegers erfaringer knyttet til diagnostikk av prostatakreft
  • Å Undersøke prøvetakning- og henvisningspraksis før og etter innføring av ny metodikk for diagnostikk av prostatakreft i fastlegepraksis.
  • Å Utforske fastlegers erfaringer etter innføring av ny metodikk for diagnostikk av prostatakreft.

Prosjektets bakgrunn:

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen i Norge, og forekomsten i 2017 var 5114 tilfeller. Det er betydelige diagnostiske utfordringer ved prostatakreft, med fare for overdiagnostikk og overbehandling. En av årsakene til dette er bruk av blodprøven prostata-spesifikt antigen (PSA). De nasjonale retningslinjer anbefaler ikke bruk av PSA hos friske menn uten at det foreligger betydelig opphopning av tidlig prostatakreft i familien eller andre genetiske markører som BRCA2 i slekten. Til tross for dette, ble 70 % av alle menn under 70 år som ble diagnostisert med prostatakreft i 2016 henvist ene og alene som følge av en forhøyet PSA. Det er altså stor diskrepans mellom retningslinjer og den kliniske hverdag.

Fastlegene som henviser til Stavanger Universitetssykehus har fra høsten 2017 begynt å bruke en ny test kalt Stockholm3-testen i de tilfeller de tidligere ville ha tatt PSA. Stockholm3-testen baserer seg på noen få kliniske opplysninger, PSA og fire andre proteiner i blod, samt over 100 genetiske markører.  Studier indikerer at Stockholm-3 testen er en betydelig bedre undersøkelse enn PSA, men hvor mye bedre gjenstår å se i videre studier.

Prosjektets tittel:

«To test or not to test?” Allmennlegens utfordringer ved testing for mulig prostatakreft.

Publisert 11. feb. 2019 10:35 - Sist endret 11. feb. 2019 10:35