Isabel Sebjørnsen

Prosjektet har som mål å bidra til at skrøpelighet gjenkjennes og tas hensyn til når eldre søker akutt helsehjelp, både ved telefonhenvendelser og ved konsultasjoner hos lege i primærhelsetjenesten.

Om prosjektet:

Prosjektet er et samarbeid mellom NKLM og Forskergruppen i geriatri ved UiB. Prosjektet består av to kliniske studier som begge undersøker verktøy for å kartlegge skrøpelighet hos akutt syke og skadde eldre utenfor sykehus. I første studie kartlegges skrøpelighet hos eldre pasienter som møter opp på en stor norsk legevakt ved hjelp av et etablert verktøy – Klinisk skrøpelighetsskala (Clinical Frailty Scale). Funnene fra studien vil brukes til å beskrive den eldre legevaktpopulasjonen, samt til å utvikle et verktøy bestående av inntil 5 spørsmål som kan identifisere skrøpelighet per telefon. Studie 2 er en intervensjonsstudie hvor vi tester det utviklede verktøyet ved tre legevaktsentraler (telefonsentraler i legevakt). Vi vil finne ut om det er gjennomførbart å bruke et slikt verktøy i legevaktsentral og om verktøyet kan identifisere pasienter med økt risiko for dårlig utfall ved akutt sykdom eller skade. Videre vil vi se på om det å innføre verktøyet fører til endringer i håndteringen av henvendelser fra eldre. 

 

Prosjektets bakgrunn:

Vurdering av akutt sykdom og skade hos eldre kan være utfordrende, særlig i legevakt der pasientene i stor grad er ukjente for behandlerne. Spennet i helsetilstand og funksjonsnivå i denne pasientgruppen er stort, fra friske og robuste til alvorlig syke og skrøpelige. Begrepet skrøpelighet viser til en sårbarhet utover alder og sykdom; en tilstand med redusert reservekapasitet som har stor betydning for presentasjonen av og toleransen for akutt sykdom og skade. Mens robuste eldre i stor grad fremviser sykdom som yngre voksne, er symptombildet hos skrøpelige eldre ofte preget av generelle og diffuse tegn. Organspesifikke sykdomstegn kan mangle eller komme senere i forløpet. Skrøpelige eldre er særlig viktig å fange opp ved henvendelser om akutt helsehjelp, fordi disse må forstås og håndteres på en annen måte enn robuste eldre og andre voksne. For skrøpelige eldre kan selv en liten påkjenning få store konsekvenser. Skrøpelighet er et bedre mål enn alder alene for å kunne vurdere risiko ved akutte tilstander. Kartlegging av skrøpelighet gjøres ikke rutinemessig ved akutte henvendelser til primærhelsetjenesten per i dag. Klinisk skrøpelighetsskala er et godt validert verktøy som kan tenkes å egne seg godt til å kartlegge skrøpelighet hos pasienter som har møtt opp for konsultasjon hos lege på legevakt eller på fastlegekontor. Verktøy for å fange opp skrøpelighet per telefon mangler.

Prosjektets tittel:

Skrøpelighet hos akutt syke eldre i primærhelsetjenesten.

Faglig bakgrunn:

Utdannet lege fra Universitetet i Bergen. Forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Klinisk erfaring fra legevakt i Bergen og omegn.

Hjemmeuniversitet:

Universitetet i Bergen (UiB).

Veiledere:

Marit Stordal Bakken (forsker II ved NKLM og førsteamanuensis ved UiB), Christine Olsen Gulla (forsker II ved NKLM) og Anette Hylen Ranhoff (professor ved UiB).

 

 

Publisert 4. apr. 2023 09:27 - Sist endret 4. apr. 2023 09:27