Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM) har som mål å utdanne forskere som kjenner allmennmedisin som fag og forskningsfelt. Allmenngyldige prinsipper for fag og forskning gjelder selvsagt for allmennmedisin, men faget har også særtrekk som NAFALM skal bidra til å belyse. For dette formål inneholder NAFALM kurset «Den allmennmedisinske kanon». Ordet kanon henviser da ikke til skytevåpenet kanon, men til til ordet kanon med trykk på første stavelse. Ordet stammer fra gresk og betyr «rettesnor», «forbilde», «regel». I moderne betydning er det en samling av toneangivende litterære verk. Disse regnes for å være sentrale «milepælsarbeider» ut fra gitte kriterier. Intensjonen med å definere kanon er som regel å veilede andre om hvilke arbeider/verk man bør kjenne til for å kunne si at man har innsikt i faget/sjangeren. Hvem definerer så hva som skal anses som «kanonisk»? Det kan være innflytelsesrike enkeltpersoner, redaksjoner eller kåringer. Tradisjonelt vil de fleste definisjoner av kanon ta hensyn til en historisk tidslinje. Ut over dette er det ingen fasit for hva en kanon skal og bør inneholde. Men erfarne fagutøvere kan fungere som veivisere og oppfordre til debatt om hva som bør anses som sentralt, og hvorfor.
Målet med NAFALMs kanon-kurs er at forskerskolens deltakere skal få kjennskap til sentral litteratur for allmennmedisinsk fag og forskning gjennom lesing og diskusjon. Kurset er forbeholdt deltakere som har fullført det første året på Nasjonal forskerskole i allmennmedisin. Kurset går over ett år. Det starter med en samling og etterfølges av fire nett-møter med bruk av Adobe Connect der kullet deles i to grupper. Sluttvurdering gjennomføres på en samling året etter i form av en presentasjon av en selvvalgt «kanonisk» artikkel med tema innenfor allmennmedisin.
Læringsutbytte: Etter endt kurs skal studentene ha kjennskap til sentral allmennmedisinsk historie og litteratur som har hatt avgjørende betydning for allmennmedisinsk fag og forskning. Deltakerne skal kunne plassere stoffet i kontekst i forhold til den tid det ble skrevet i og trekke linjer fram til dagens og framtidas fagutvikling og forskning. Hvilke milepæler har vi passert i nær fortid – publiseres det tekster i dag som ettertidens fagutøvere vil anse som «kanoniske»?
Læringsformer: Det vil bli lagt stor vekt på studentaktiviserende pedagogikk. Flipped classroom med hjemmeforberedelser vil stå sentralt. På samlingene vil ulike aktive læringsformer bli integrert med ordinære forelesninger.
Pensum: En rekke artikler er lagt opp som lesepensum. Artiklene er valgt ut etter en «høringsrunde» i alle de allmennmedisinske forskningsmiljøene. Noen av artiklene kan anses som kjernepensum mens andre kan varieres fra år til år. Fram mot siste samling ber vi deltakerne om selv å velge en artikkel (et verk) de selv skal presentere. Det er da fullt lovlig å gå utenfor pensumlista, men artikkelen/verket må oppfylle kriterier for at den har bred relevans for faget allmennmedisin (se presentasjon av selvvalgt artikkel nedenfor).
Kurskomite: Professor Guri Rørtveit, UiB, professor Linn Getz (NTNU), professor Jørund Straand, UiO, professor Johann A Sigurdsson, NTNU, stipendiat Anja Brænd, UiO, professor Cecilia Bjørkelund, Gøteborgs Universitet.
Forelesere: Ansatte fra NAFALMs samarbeidsinstitusjoner og enkelte gjesteforelesere.
Antall deltakere: 20. Kurset er forbeholdt deltakere som er tatt opp på NAFALM
Kurspoeng: 3 ECTS
Tidspunkt: Vinteren 2017/2018.
Pensum: Liste over artikler deles ut på 1. kursdag