Gammel koloskopi-vane vond å vende

Pasienter får mindre vondt i magen etter koloskopi ved bruk av enkelt og rimelig tilleggsutstyr. Likevel gjøres det på "gamlemåten" i store deler av verden. Ny artikkel i Annals of Internal Medicine oppfordrer til innføring av ny standard.

Michael Bretthauer i Klinisk Effektforskning synes skopikollegaene i utlandet bør følge Norges eksempel og bruke CO2 ved koloskopiundersøkelser. Foto: Anita Aalby/UiO

Forskningsgruppen Klinisk Effektforskning (Michael Bretthauer, Mette Kalager, Hans-Olov Adami og Geir Hoff) publiserer i dag artikkelen Who Is for CO2? Slow Adoption of Carbon Dioxide Insufflation in Colonoscopy i tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Forfatterne ønsker å rette søkelyset mot en enkel løsning som kan redusere pasientenes magesmerter etter kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi).

Fra romluft til gass

Når man gjør en koloskopiundersøkelse, blåses tarmen opp for at den som undersøker (skopøren) skal se hele tarmens innside. Tradisjonelt er det blitt brukt vanlig romluft til dette. Flere studier har derimot vist at pasientenes magesmerter etter undersøkelsen reduseres dersom man bruker CO2-gass i stedet. CO2 er en gass som finnes naturlig i kroppen, og som vi puster ut gjennom lungene hele tiden. Siden gassen finnes naturlig i kroppen, kan kroppen også enkelt kvitte seg med den. Romluft består i hovedsak av nitrogen og oksygen. Tarmen kvitter seg med CO2 160 ganger raskere enn nitrogen og 12 ganger raskere enn oksygen. Ved å bruke CO2 i stedet for romluft, kan derfor tarmen kvitte seg med overskuddsgass mye raskere. Det reduserer pasientenes magesmerter etter undersøkelsen.

Pasientopplevelse viktig

I Norge brukes i all hovedsak CO2-gass ved undersøkelsene. Grunnen er et overbevisende antall studier som har vist at det er bedre for pasienten. Likevel utføres majoriteten av koloskopiundersøkelsene i verden fortsatt med bruk av romluft. Michael Bretthauer tror det kan være flere grunner til dette:

- Generelt er det nok slik at mange gjør som de alltid har gjort, og følger ikke ny forskning så tett som man kunne ønske. Det kan også være økonomiske grunner, men tilleggsutstyret man trenger er ikke kostbart. Det koster cirka 10 kroner ekstra per undersøkelse. Med tanke på hvor kostbart utstyret og undersøkelsen er, er det kun bagatellmessige kostnader knyttet til bruk av CO2-gass.

I tillegg til disse faktorene, så tror jeg dessverre det er slik at noen leger mener man må tåle litt magesmerter etter en viktig undersøkelse som kan finne eller forebygge tarmkreft. Det mener jeg er feil holdning. I alle andre sammenhenger forsøker vi å redusere pasientens plager, og sørge for at pasienten får en god opplevelse knyttet til sin undersøkelse eller behandling, sier Bretthauer.

Forfatterne av artikkelen oppfordrer skopører i andre land til å endre gamle (u)vaner, og gjøre det som er best for pasienten. 

Av Anita Aalby
Publisert 10. mai 2016 16:31 - Sist endret 11. mai 2016 10:09