Les Mette Kalagers nye debattinnlegg «Helse uten kunnskap?» i Tidsskrift for Den norske legeforening.
I forbindelse med innføringen av tarmkreftscreening i Norge, pågår det en debatt om organiseringen av programmet. Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, Mette Kalager, førstemanuensis og leder av forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved UiO og Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret er samstemte i sine synspunkter om at tarmkreftscreeningen bør organiseres som en kontinuerlig systematisk og randomisert utprøving. De har gitt uttrykk for disse synspunktene i en artikkel og en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet) i mai 2017.
Kunnskap og etikk
Som tilsvar på de ovennevnte synspunktene, skrev Bjørn Hofmann, professor ved NTNU Gjøvik og UiO artikkelen «Det store tarmkreftlotteriet», der han stiller spørsmål ved om man kan forske på helsehjelp som tilbys befolkningen. Hofmann belyser etiske problemstillinger som kan oppstå når skillet mellom forskning og helsehjelp viskes ut. Han mener at forskning og helsehjelp har ulike formål, at randomisering i screeningprogrammet kan skape usikkerhet hos pasientene og at dette kan bidra til å svekke tilliten til helsetjenesten.
Michael Bretthauer, professor ved UiO og Klinisk effektforskning og Bjørn Hofmann har diskutert dette ytterligere i Tidsskriftet i artiklene «Zweifel» og «B. Hofmann svarer».
Helse uten kunnskap?
Mette Kalager publiserer denne uken artikkelen «Helse uten kunnskap?», der hun redegjør for hvordan kunnskap oppstår, evalueres og implementeres i helsetjenesten. Kalager mener erverving av kunnskap bør skje på samme måte innen folkehelsetiltak som med nye legemidler; de testes ut i randomiserte studier før de tas i bruk i klinisk praksis. Ved kontinuerlig utprøving og evaluering av testmetodene, vil vi ifølge Kalager til enhver tid kunne tilby pasientene den testmetoden som er antatt best. Det har tradisjonelt i helsetjenesten tatt mange år før ny kunnskap blir implementert i klinisk praksis, og ved å organisere tarmkreftscreeningen som en randomisert studie, vil en slik forsinkelse fjernes.
Kunnskapsutvkling er en kontinuerlig prosess av utprøving, behandling og evaluering, sier Kalager.
– Forskning og helsehjelp henger sammen
Kalager mener vi må forholde oss til kunnskap som en kontinuerlig prosess, der vi utprøver, behandler og evaluerer kontinuerlig.
– Medisinsk kunnskap er ikke statisk, og derfor kan ikke heller et screeningprogram være det. Screeningprogrammet må brukes til å fremskaffe ny kunnskap, og det må tilpasses den nye kunnskapen man erverver. Et skille mellom forskning og helsehjelp vil stå i veien for å fremme folkehelsen. Dette unaturlige skillet kan redusere tilliten til helsetjenesten, sier Kalager.