Mer screening ikke til det bedre i USA

American Cancer Society senker alderen for tarmkreftscreening fra 50 til 45 år. En dyr og unødvendig endring i følge legene Michael Bretthauer og Mette Kalager.

Foto: Kristin Ellefsen, UiO

Deres standpunkt ble publisert i Dagens Medisin 10. august som toppsak: "USA: Anbefaler å screene 45-åringer for tarmkreft".

De nye retningslinjene for screening for tykktarmkreft skapte overskrifter i amerikanske medier da de ble offentliggjort 31. mai. American Cancer Society (ACS) anbefaler at screeningalderen senkes til å inkludere 22 millioner amerikanere fra 45 år. 

Høyere aldersgrense i Norge

De fleste land anbefaler screening fra 50 år. I det nasjonale tarmkreftscreeningprogrammet som skal starte opp i Norge i 2019, skal alle over 55 år motta invitasjon til screening.

I lederen i Annals of Internal Medicine 10.juni advarer legene Michael Bretthauer og Mette Kalager ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus mot endringene i USA. – Forekomsten av tarmkreft i de yngste aldersgruppene er svært lav og selv om den er økende i USA, er denne økningen på et svært lavt nivå. 99,9 % av mennesker under 50 år har ikke tarmkreft og kan derfor heller ikke reddes av screening, sier Bretthauer.

Selv om det er påvist en relativ økning på 22 prosent i forekomsten av tarmkreft blant amerikanere i aldersgruppen 40-49 år, så er den absolutte forskjellen liten.
Forekomsten har økt fra 5,9 tilfeller til 7,2 tilfeller per 100.000 personår.

Screeningfenomen forklart

– Økningen blant unge personer kan paradoksalt nok ha sin enkle årsak i at flere amerikanere screener seg. Innføring av screening vil forbigående føre til en økning av sykdomsforekomsten. Dette er et velkjent fenomen ved innføring av screening som vi også har sett i Norge, og betyr ikke en reell økning av sykdomsforekomst, skriver Bretthauer og Kalager.

I artikkelen påpeker de også at forsøket på å redusere tarmkreftforekomsten ved å screene 22 millioner amerikanerne i 40-årene, vil koste dyrt. Forfatterne presenterer et regnestykke som bygger på en kombinasjon av den dyre screeningmetoden koloskopi og den rimeligere varianten med avføringsprøve.

– Hvis en antar at screening koster 250 dollar per person, vil de direkte kostnadene for å forhindre 900 dødsfall årlig komme på 5,5 milliarder dollar eller cirka 6,1 millioner dollar per avverget dødsfall relatert til tarmkreft, skriver legene.

Kliniske data som underlag

Selv om det kan være rimelig å anta at screening vil gi de samme fordelene for de under 50 som for de over, så er det ingen klare bevis for det, påpeker de norske legene. De mener derfor at endringen i de amerikanske retningslinjene er prematur, selv om den er velment.

– Optimalt ønsker vi kliniske forsøksdata før en endring utsetter millioner av presumptivt sunne, yngre amerikanere for invasive screeningtester, skriver Bretthauer og Kalager.

 

Lederen “From Colorectal Cancer Screening Guidelines to Headlines: Beware!” ble publisert i Annals of Internal Medicine 10. juli 2018.

Forfattere: Michael Bretthauer1, 2, Mette Kalager1, and David S. Weinberg3
1 Forskningsgruppen Klinisk Effektforskning, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus
2 Frontier Science Foundation, Boston, MA
3 Fox Chase Cancer Center, Philadelphia, PA
 

Referanser:
1. Wolf AMD, Fontham ETH, Church TR, Flowers CR, Guerra CE,
LaMonte SJ, et al. Colorectal cancer screening for average-risk
adults: 2018 guideline update from the American Cancer Society.
CA Cancer J Clin. 2018. [PMID: 29846947] doi:10.3322/caac.21457
2. Holme Ø, Løberg M, Kalager M, Bretthauer M, Herna´n MA, Aas E,
et al; NORCCAP Study Group. Long-term effectiveness of sigmoidoscopy
screening on colorectal cancer incidence and mortality in
women and men: a randomized trial. Ann Intern Med. 2018;168:
775-82. [PMID: 29710125] doi:10.7326/M17-1441
3. Holme Ø, Bretthauer M, Fretheim A, Odgaard-Jensen J, Hoff G.
Flexible sigmoidoscopy versus faecal occult blood testing for colorectal
cancer screening in asymptomatic individuals. Cochrane
Database Syst Rev. 2013:CD009259. [PMID: 24085634] doi:10.1002
/14651858.CD009259.pub2
4. Siegel RL, Miller KD, Fedewa SA, Ahnen DJ, Meester RGS, Barzi A,
et al. Colorectal cancer statistics, 2017. CA Cancer J Clin. 2017;67:
177-93. [PMID: 28248415] doi:10.3322/caac.21395
5. Peterse EFP, Meester RGS, Siegel RL, Chen JC, Dwyer A, Ahnen
DJ, et al. The impact of the rising colorectal cancer incidence in
young adults on the optimal age to start screening: microsimulation
analysis I to inform the American Cancer Society colorectal cancer
screening guideline. Cancer. 2018. [PMID: 29846933] doi:10.1002
/cncr.31543
6. Kerr J, Anderson C, Lippman SM. Physical activity, sedentary behaviour,
diet, and cancer: an update and emerging new evidence.
Lancet Oncol. 2017;18:e457-71. [PMID: 28759385] doi:10.1016
/S1470-2045(17)30411-4
7. Rex DK, Johnson DA, Anderson JC, Schoenfeld PS, Burke CA,
Inadomi JM; American College of Gastroenterology. American College
of Gastroenterology guidelines for colorectal cancer screening
2009 [corrected]. Am J Gastroenterol. 2009;104:739-50. [PMID:
19240699] doi:10.1038/ajg.2009.104
8. Rees G, Martin PR, Macrae FA. Screening participation in individuals
with a family history of colorectal cancer: a review. Eur J Cancer
Care (Engl). 2008;17:221-32. [PMID: 18419625] doi:10.1111/j
.1365-2354.2007.00834.x
9. Siegel RL, Fedewa SA, Anderson WF, Miller KD, Ma J, Rosenberg
PS, et al. Colorectal cancer incidence patterns in the United States,
1974-2013. J Natl Cancer Inst. 2017;109. [PMID: 28376186] doi:10
.1093/jnci/djw322
10. Murphy CC, Lund JL, Sandler RS. Young-onset colorectal cancer:
earlier diagnoses or increasing disease burden? [Editorial]. Gastroenterology.
2017;152:

Emneord: Tarmkreftscreening, Kalager, Brettenhauer, Annals of Internal Medicine Av Eyrun Thune
Publisert 11. juli 2018 09:43 - Sist endret 29. apr. 2019 11:21