– Det er forbausende lite kunnskap om overdiagnostisering innen tarmkreftscreening, og det omtales hverken i retningslinjer eller i pasientinformasjon, sier Mette Kalager.
Mette Kalager, førstemanuensis og leder av forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved UiO og OUS, publiserer denne uken artikkelen "Overdiagnosis in Colorectal Cancer Screening - Time to Acknowledge A Blind Spot" i tidsskriftet Gastroenterology. Artikkelen er skrevet i samarbeid med ledere innen tarmkreftscreening i USA, Nederland og Polen – land som allerede har innført tarmkreftscreening. I Norge vil tarmkreftscreening starte opp innen kort tid.
Hva er overdiagnostisering?
Overdiagnostisering innebærer at man får en diagnose som ikke ville gitt symptomer, eller forårsaket død, i løpet av pasientens levetid. Tarmkreftscreening handler om tidlig oppdagelse- og forebygging av tarmkreft. Mange av oss (30-50 prosent) har polypper i tarmen, og under en screeningundersøkelse med tarmkikkert fjernes disse polyppene fordi de kan være forstadier til tarmkreft. Risikoen for å få tarmkreft er rundt 5 prosent, så det er et stort antall polypper som fjernes som ikke ville utviklet seg til kreft, og et stort antall pasienter som følges opp i etterkant fordi de har fått fjernet slike polypper. De fleste av disse pasientene er derfor overdiagnostisert og overbehandlet, problemet er bare at vi ikke vet hvilke. Fjerning av polypper er ikke et stort inngrep, og skadene for den enkelte er derfor små. Derimot gjelder det svært mange pasienter, så disse undersøkelsene utgjør en betydelig ressurs og kostnadsutfordring. Når det gjelder oppdagelse av tarmkreft, overdiagnostiseres de som kunne levd symptomfritt med sykdommen til sin død, og de tilfeller der kreften aldri ville utviklet seg videre. Problemet er mindre i omfang, men mer omfattende når det gjelder skadene og bivirningene av behandlingen.
Prikket blå linje viser overdiagnostisering for tidlig oppdagelses screening, og prikket grønn linje for forebyggende screening . Overdiagnostisering av tidlig oppdagelse ved screening vises ved forskjellen mellom prikket blå og sort linje (blått område). Overdiagnostiering ved forebyggende screening er forskjellen mellom prikket grønn linje og hel grønn linje (grønt område).
Figuren illustrerer en konseptualisering av overdiagnostisering og er ikke ment å antyde kjente effektstørrelser.
– Vi trenger et nytt rammeverk
Tarmkreftscreening er i tillegg til tidlig oppdagelse av kreft også kreftforebyggende, ved at polypper som kan gi kreft i tarmen fjernes. Mammografi og PSA-testing (prostatakreft) dreier seg derimot kun om tidlig oppdagelse av allerede oppstått kreft. Dette er en markant forskjell mellom de ulike screeningprogrammene, og Kalager mener vi ikke kan overføre erfaringene fra mammografiscreening og PSA-testing til tarmkreftscreening.
– Siden tarmkreftscreening både forebygger og oppdager tarmkreft, trenger vi mer sofistikerte metoder for å estimere overdiagnostisering. Studier som undersøker ulike kontrollintervaller etter fjerning av polypper vil gi oss nyttig informasjon om hvor tett disse pasientene bør følges i etterkant. Tarmkreftscreening av eldre over 70 år må også undersøkes, da disse pasientene kan ha mindre nytte av screening.
Kalager foreslår også en standardisering av kriterier og definisjoner på overdiagnostisering på tvers av ulike screeningprogrammer og kreftformer, og:
– Pasientene bør vite mer om hva screeningen innebærer og hva de takker ja eller nei til.