Forskerne Mette Kalager og Michael Bretthauer i Klinisk Effektforskning ved UiO, frykter at retningslinjer misforstås og hindrer forskning og innovasjon. I lederen "When no guideline recommendation is the best recommendation" i tidsskriftet The Lancet, utdyper de hvordan klinikere og beslutningstagere styres av retningslinjer med svake anbefalinger, og dermed hindrer nytenkning og utvikling i medisin.
Redselen for å fravike retningslinjer
Forfatterne opplever at klinikere i økende grad er redde for å delta i ny forskning som ikke følger retningslinjene. Retningslinjer blir opplevd som noe man ikke kan fravike under noen omstendighet. Dette fører til at nyvinning av kunnskap og innovasjon stopper opp, skriver Kalager og Bretthauer. Forfatterne Kalager og Bretthauer kritiserer ikke retningslinjer som prinsipp, men måten de brukes på.
Utfordringen oppstår når det ikke er godt nok empirisk grunnlag til å underbygge retningslinjene som innføres, sier Kalager.
- Retningslinjer kan oppleves som regler eller lover som ikke må fravikes, selv ikke for forskning og nytenkning. Imidlertid er det innen mange områder i medisin lite datagrunnlag for tydelige anbefalinger for eller imot en behandling. Dagens praksis om å lage retningslinjer med anbefalinger for klinisk praksis på alle behandlingsområder kan derfor virke mot sin hensikt. Det blir til hinder for ny kunnskap og kan være farlig for pasientene, sier Bretthauer.
Det blir til hinder for ny kunnskap, og kan være farlig for pasientene, sier Bretthauer.
Forfatterne viser til egen forskning på retningslinjer for oppfølging av pasienter med kolorektale polypper, der de opplever at klinikere takker nei til å være med på forskningsprosjektet da det ikke følger nåværende retningslinjer.
- Dette er en alvorlig, men dessverre vanlig, misoppfatning av retningslinjer. For at retningslinjer med svake anbefalinger skal bli bedre og mer pålitelige, kreves forskning som ikke følger retningslinjene.
Færre, ikke flere retningslinjer
Bretthauer og Kalager foreslår å avstå fra å lage anbefalinger der bevisgrunnlaget er svakt, og heller akseptere at resultatet blir færre anbefalinger i retningslinjer.
- At de som lager retningslinjer avstår fra å gi anbefalinger der bevisgrunnlaget er svakt, vil være viktig veiledning for helsepersonell. Samtidig vil det stimulere til kritisk tenkning og ny forskning.