Skal du delta i screening for tarmkreft – eller ikke?

Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.

Stipendiat og artikkelforfatter Lise M. Helsingen ved Klinisk effektforskning. Foto: Anita Aalby/UiO.

Regjeringen har bestemt at screening for tarmkreft skal innføres i Norge, og på sikt skal alle 55-åringer få tilbud om screening. Men hva er fordelene og ulempene med screening, og hvem kan ha mest nytte av det? Den nye retningslinjen “Colorectal cancer screening with faecal immunochemical testing, sigmoidoscopy or colonoscopy: a clinical practice guideline” publisert i British Medical Journal (BMJ) denne uken, gir oss råd om dette. Førsteforfatter av retningslinjen for tarmkreftscreening er Lise M. Helsingen i Klinisk effektforskning.

Screene eller ikke?

I den nye retningslinjen sammenligner forfatterne fordeler og ulemper ved screening med de vanligste screeningmetodene. Anbefalingene er basert på kunnskap fra randomiserte studier og mikrosimuleringsmodellering, og gjelder for friske personer mellom 50 og 79 år.

Valget om å screene seg bør baseres på individuelle verdier og preferanser, sier Helsingen.

Retningslinjepanelet gir anbefalinger basert på den enkeltes risiko for å utvikle tarmkreft i et 15-års perspektiv:

Dersom risikoen for tarmkreft eller død av tarmkreft er mindre enn 3%, foreslår panelet ingen screening.
Dersom risikoen for tarmkreft eller død av tarmkreft er 3 % eller høyere, foreslår panelet screening med enten FIT (årlig eller annethvert år), eller med én sigmoidoskopi eller én koloskopi.

Individuell risiko for å utvikle tarmkreft kan beregnes ved hjelp av en risikokalkulator som er fritt tilgjengelig. Estimatene for effekter av screening er usikre, og ulike personer kan ha svært forskjellige verdier og preferanser. Anbefalingene er derfor formulert som forslag (de er svake anbefalinger i henhold til GRADE: Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation):

– For friske personer mellom 50 og 79 år er det rimelig å screene seg med FIT (årlig eller annethvert år), eller med én enkelt sigmoidoskopi eller koloskopi, men det er også rimelig å ikke screene seg. Screening har både ønskede og uønskede effekter som vektes ulikt av ulike personer, og det er ikke åpenbart at fordelene oppveier ulempene. Vi gir derfor ingen sterk anbefaling om screening, men anbefaler at hver enkelt baserer sitt valg på egne verdier og preferanser, sier Helsingen.

Forskningsbasert beslutningsstøtte

BMJ Rapid Recommendations ledes av professor Per Olav Vandvik ved den norske stiftelsen MAGIC, i partnerskap med BMJ. BMJ Rapid Recommendations er kliniske anbefalinger som er utviklet for å hjelpe leger verden over med medisinske beslutninger. Ingen leger har tid til å lese all relevant forskning innenfor flere felt, så BMJ Rapid Recommendations gjør denne jobben for dem. Målet er å gjøre ny kunnskap raskt tilgjengelig, og å hjelpe legen, i samråd med pasienten, å ta en kunnskapsbasert beslutning.

Les hele retningslinjen her.