Den 12. mars 2020 innførte myndighetene inngripende smitteverntiltak mot koronaviruspandemien, som stenging av barnehager, skoler og treningssentre, og forbud mot idretts- og kulturarrangementer.
Forskere hos Klinisk effektforskning ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus følger befolkningen med spørreundersøkelser for å kartlegge hvordan pandemien påvirker helse, dagligliv og holdninger til myndigheter og smitteverntiltak.
Den første undersøkelsen ble utført 21. mars. 3000 menn og kvinner over 15 år i Norge svarte på et anonymt, internettbasert spørreskjema.
Bekymret for økonomien
Flertallet mente at de økonomiske konsekvensene vil føre til større utfordringer for Norge enn selve pandemien.
71 prosent mente at ringvirkningene av tiltakene er en stor trussel for Norge. Folk uttrykte bekymring for egen økonomi, og graden av bekymring varierte med utdanningsnivå.
– Rundt en tredel oppga at de var bekymret for egen økonomi. Andelen var høyere (49 prosent) hos de med lavere utdanning (videregående skole), sier Lise M. Helsingen, stipendiat ved Klinisk effektforskning.
Et flertall mente at ringvirkningene av tiltakene utgjør en stor trussel for Norge, sier Helsingen.
Farligst for samfunnet
Rundt halvparten (53 prosent) svarte at koronaviruset utgjør en stor trussel for befolkningen, mens det var færre (46 prosent) som mente at viruset utgjør en stor helsetrussel for egne familiemedlemmer. Alder hadde stor betydning for om man opplevde at egen helse var truet:
– Det var kun 6 prosent av ungdommene mellom 15 og 19 år som opplevde at koronaviruset utgjør en stor trussel mot dem, i motsetning til 35 prosent av de mellom 60 og 79 år, sier Erle Refsum, post doc ved Klinisk effektforskning.
Befolkningen er ikke veldig bekymret for egen helse, men de er bekymret for å smitte andre (77 prosent).
De fleste er mer bekymret for å smitte andre enn for å bli syk selv, sier Refsum.
Et klart flertall tror at tiltakene mot viruspandemien kan få langsiktige konsekvenser for samfunnet. Forskerne er bekymret for de negative effektene tiltakene kan få over tid:
– Det blir viktig fremover at myndighetene begrunner tiltakene godt, og gir velbegrunnet informasjon om nytte og varighet av tiltakene, sett opp mot ulempene, sier Helsingen.
Forskergruppen vil legge ut mer informasjon fra første runde av spørreundersøkelsen de neste dagene.
Andre runde av undersøkelsen starter den 03.04.2020.
Spørreskjema og svar kan fås ved henvendelse til professor Mette Kalager.