Studien «Covid-19 transmission in fitness centers in Norway - a randomized trial» ble nylig publisert i BMC Public Health. Lise Mørkved Helsingen har skrevet artikkelen i samarbeid med forskere ved Klinisk effektforskning, Folkehelseinstituttet, Norges arktiske universitet og Oslo universitetssykehus (se forfatterliste nederst i artikkelen). TRAiN-studien er en av få i verden som undersøker effekten av ett av tiltakene under pandemien; nedstengning av treningssentre.
– Det er et ganske inngripende tiltak å fjerne menneskers mulighet til å oppsøke sitt faste treningssenter, så vi ønsket å undersøke om det hadde en effekt, forteller Lise M. Helsingen ved Klinisk effektforskning.
Pandemien stanset videre studier
TRAiN-studien ble gjennomført i slutten av mai og begynnelsen av juni 2020. 3764 medlemmer ved 5 ulike treningssentre i Oslo-regionen deltok i studien. Halvparten av disse ble trukket ut til å trene innendørs på treningssenteret (treningsgruppen), mens den andre halvparten (kontrollgruppen) ikke hadde tilgang til sentrene.
– Resultatene fra studien viste at det ikke var økt smitte i treningsgruppen sammenliknet med kontrollgruppen i det tidsrommet studien pågikk. Ved gjennomføringen av studien tok vi i bruk enkle smitteverntiltak, slik som økt avstand mellom de som trente og god håndhygiene, men for øvrig fikk de i treningsgruppen trene som normalt, sier Helsingen.
Vi vet for lite om hvordan smitteverntiltakene påvirker folks helse, sier Helsingen.
TRAiN-studien pågikk våren 2020 hvor det var lave smittetall i Oslo. Forskerne ønsket å fortsette studien med samme design under resten av pandemien. Dessverre ville ikke Oslo kommune tillate flere runder av prosjektet, og studien avsluttet etter første runde.
– Det mener jeg er problematisk. Dersom vi skal finne ut hvilken effekt et tiltak har, må det undersøkes på en vitenskapelig måte. Dette burde gjøres fortløpende, også under en pandemi, på lik linje med det vi gjør i legemiddelforskning, sier Michael Bretthauer, medforfatter i TRAiN-studien.
Inngripende tiltak – lite evidens
Internasjonale forskere har både under og etter pandemien stilt seg spørrende til at inngripende folkehelsetiltak innføres, for så mange og over så lang tid, uten at det finnes god forskning på fordelene og ulempene ved tiltakene.
– Det ble under pandemien satset kraftig på medikamentelle tiltak som vaksine og medisiner, mens de ikke-medikamentelle tiltakene ble innført etter et «føre-var-prinsipp». Det fantes lite forskning på hvordan slike inngripende tiltak ville påvirke befolkningen fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk, og under pandemien var det vanskelig å få gjennomført slike studier, sier Bretthauer.
Bretthauer publiserte nylig innlegget «Evidence and Precaution for Legal Health Interventions: Learning From the COVID-19 Pandemic» i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, som tar for seg behovet for gode, randomiserte studier på tiltak overfor befolkningen under en pandemi.
WHO etterspør flere studier
Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserte i juni 2021 en oppfordring til internasjonale forskermiljøer om å initiere studier på nettopp dette; effekten av befolkningsrettede smitteverntiltak. I artikkelen «Strengthening the evidence base for decisions on public health and social measures» går WHO ut med en felles oppfordring til det internasjonale forskningsmiljøet om å prioritere studier som undersøker effekten av ikke-medikamentelle folkehelsetiltak.
TRAiN-studien er en av svært få studier i hele verden som har forsket på effekten av smitteverntiltak rettet mot befolkningen. Da de foreløpige resultatene ble presentert i juni 2020, fikk den internasjonal oppmerksomhet, og ble omtalt i The New York Times, Aftenposten og på NRK.
Du kan lese om TRAiN-studien på våre prosjektside, eller på studiens eget nettsted.
Artikkelen «Covid-19 transmission in fitness centers in Norway - a randomized trial» er skrevet av forskere ved:
- Klinisk effektforskning/UiO: Lise M. Helsingen, Magnus Løberg, Erle Refsum, Dagrun Kyte Gjøstein, Pauline Wieszczy, Frederik Emil Juul, Ishita Barua, Henriette C. Jodal, Magnhild Herfindal, Yuichi Mori, Michael Bretthauer og Mette Kalager.
- Norges arktiske universitet/UiT: Ørjan Olsvik
- Folkehelseinstituttet/FHI: Solveig Jore og Atle Fretheim
- Oslo universitetssykehus/OUS: Fridtjof Lund-Johansen