![Illustrasjon fra Annals of Internal Medicine.](/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2022/summary-figure.png)
Én enkelt undersøkelse
Denne uken ble forskningsartikkelen “15-Year Benefits of Sigmoidoscopy Screening on Colorectal Cancer Incidence and Mortality - A Pooled Analysis of Randomized Trials” publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine. Førsteforfatter er stipendiat ved Klinisk effektforskning, Frederik Emil Juul. Studien er en samleanalyse av fire studier utført i Norge, USA, Storbritannia og Italia, og omfattet 275 000 friske personer i alderen 55 til 64 år. Ved bruk av loddtrekning, ble deltakere invitert til enten én sigmoidoskopi-undersøkelse (kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen), eller ingen undersøkelse. Hensikten med undersøkelsen var å avdekke kreft, eller fjerne forløpere til kreft.
Les en oppsummering av studien på engelsk.
15 års virkning
Femten år etter sigmoidoskopi-undersøkelsen var andelen personer som døde av kreft 0,51% blant dem som gjennomgikk screeningundersøkelsen, sammenlignet med 0,65% av de som ikke ble invitert til en slik undersøke – en nedgang på 20%.
– Resultatene viser at screening av nedre del av tykktarmen gir en langvarig beskyttelse mot tykktarmskreft, noe som kan ha betydning for hvor ofte det er nødvendig å gjøre undersøkelsen hos samme person sier Frederik Emil Juul, førsteforfatter av artikkelen, og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
![Bildet kan inneholde: smil, hode, kjole skjorte, kjeve, erme.](/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2022/frederik-emil-juul.jpg)
Forskjeller mellom kjønnene
Studien viste ulik effekt hos kvinner og menn. Blant menn som gjennomgikk screeningundersøkelsen, døde 0,62% av tarmkreft, mens andelen som døde av sykdommen i gruppen uten screening var 0,86%. Tilsvarende tall for kvinner var 0,43% døde i screeninggruppen, og 0,46% i gruppen uten screening. Tallene tilsvarer en nedgang hos menn på hele 27%, mot kun 9% hos kvinner.
– Det kan være flere grunner til at effekten var større hos menn enn hos kvinner, for eksempel at det er vanskeligere å undersøke innsiden av tarmen hos kvinner enn menn, sier Juul. En annen forklaring kan være at en høyere andel av tarmkrefttilfellene hos kvinner er i øvre del av tykktarmen, sammenliknet med menn. Screeningmetoden brukt i vår studie undersøker ikke denne delen av tarmen, og vil dermed ikke identifisere kreft eller forløpere til kreft som oppstår der.
Like bra som koloskopi
Resultatene publiseres få dager etter at en annen studie på tarmkreftscreening fikk stor oppmerksomhet på den europeiske tarmmedisin-kongressen i Wien. I den studien ble deltakerne invitert til en kikkertundersøkelse av hele tykktarmen; såkalt koloskopi. Imidlertid viste studien med bruk av sigmoidoskopi like god effekt i å forebygge tarmkrefttilfeller, og bedre effekt når det gjelder å redusere antallet som døde av tarmkreft.
– Kikkertundersøkelse i form av en koloskopi har åpenbart en fordel fordi hele tarmen kan bli undersøkt. Samtidig er forberedelsene og gjennomføringen av en sigmoidoskopi-undersøkelse mindre omfattende og dermed mindre ressurskrevende, sier Juul.
Nasjonal tarmkreftscreening
Tarmscreeningprogrammet skal invitere alle 55-åringer til å teste seg for blod i avføringen, som kan være et tegn på tarmkreft. Personer som tester positivt på denne undersøkelsen, vil bli invitert til en koloskopiundersøkelse. Det er besluttet at innen fem år, skal avføringstesten erstattes med en invitasjon til koloskopi for alle som er 55 år.
– Resultatene fra begge disse studiene er relevante for Tarmscreeningprogrammet som nå innføres i Norge. Kanskje er det tilstrekkelig å undersøke nedre del av tykktarmen, eller å benytte avføringstesten vi er i ferd med å innføre i dag. Uansett vil det bli et økt behov for dedikerte fasiliteter og leger til å utføre kikkertundersøkelser i Norge, avslutter Juul.
Her kan du lese Dagens Medisins omtale av studien.
![Bildet kan inneholde: datamaskin, smil, dataskjerm, personlig datamaskin, data-tastatur.](/helsam/forskning/grupper/klinisk-effektforskning/aktuelle-saker/2022/skjermdump-dagens-medisin-10.-oktober-2022.png)
Fakta
Om koloskopi og sigmoidoskopi
Før en koloskopiundersøkelse må hele tarmen tømmes, noe som gjøres i forkant, hjemme, av pasienten selv. Ved sigmoidoskopi settes et klyster som tømmer nedre del av tarmen rett før undersøkelsen. Man kan spise og drikke som vanlig før og etter. En sigmoidoskopi-undersøkelse går raskere enn koloskopi, da kun nedre del av tarmen undersøkes.
Om studien
“15-Year Benefits of Sigmoidoscopy Screening on Colorectal Cancer Incidence and Mortality - A Pooled Analysis of Randomized Trials” ble publisert i det medisinske tidsskriftet Annals of Internal Medicine den 11. Oktober. Studien omfattet 275 000 personer fra USA, Storbritannia, Italia og Norge, og viste at én enkelt kikkertundersøkelse (sigmoidoskopi) av tykktarmen gir beskyttelse mot tykktarmskreft i minst 15 år. Studien ble ledet av forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Om tarmkreftscreening i Norge
Tarmkreftscreening er i ferd med å innføres i Norge. Det norske screeningprogrammet bruker en test for påvisning av blod i avføring som distribueres til alle 55-åringer. Personer som avlegger positiv test får tilbud om å undersøke tarmen med en koloskopi. Helsedirektoratets har besluttet at avføringstesten skal erstattes med koloskopi for alle 55-åringer i Norge i løpet av de neste fem årene.