UiO-forskere med oversiktsartikkel om tarmkreftscreening i nytt amerikansk prestisjetidsskrift.

New England Journal of Medicine lanserte denne uken et nytt høykvalitetstidsskrift: New England Journal of Medicine (NEJM) Evidence. Lise M. Helsingen og Mette Kalager ved Klinisk effektforskning ble invitert til å oppsummere status, og å beskrive hvordan et nytt screeningprogram bør designes. 

Lise M. Helsingen og Mette Kalager i forskergruppen Klinisk effektforskning ved Institutt for helse og samfunn har nylig publisert artikkelen «Colorectal Cancer Screening — Approach, Evidence, and Future Directions». Artikkelen er publisert i det flunkende nye tidsskriftet NEJM Evidence, et dattertidsskrift av det prestisjetunge New England Journal of Medicine (NEJM). Artikkelen beskriver hvilke screeningmetoder som finnes, og gir en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for både fordeler og ulemper med de ulike metodene.

Alle 55-åringer i Norge

Et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft er under planlegging i Norge, og alle 55-åringer vil etter hvert få tilbud om å screene seg med en avføringstest. Er denne avføringstesten positiv, vil man få tilbud om å gjennomføre koloskopi, der innsiden av tykktarmen undersøkes med en bøyelig slange.

Et lærende helsesystem

Effekten av tarmscreening vil variere med den enkeltes risiko for å utvikle tarmkreft, der de med høy risiko for å utvikle kreft vil ha større fordeler enn de med lavere risiko. Det er imidlertid betydelig usikkerhet rundt hvilken screeningmetode som er den beste til å forhindre kreftforekomst og død, hvem som har mest nytte av screeningen, hvor ofte man bør gjenta screeningen og hvordan oppfølgingen bør være etterpå. For å få bedre kunnskap om ulike strategier for screening og oppfølging etter screening, bør man implementere tarmscreening som et «lærende helsesystem», der man prøver ut ulike screening- og oppfølgingsstrategier i sanntid for å finne ut av hvilke strategier som virker best, med færrest ulemper.

Fordeler, ulemper og preferanser

For den enkelte som skal velge om hen vil screene seg eller ikke, er det sentralt med god informasjon om både potensielle fordeler og ulemper med tarmscreening, og usikkerheten i kunnskapsgrunnlaget, slik at man kan ta et veloverveid valg. Folk har ulike verdier og preferanser – mange vil tenke at fordelene ved screening oppveier ulempene, mens andre vil tenke at fordelene er såpass små at man ikke vil utsette seg for ulempene screening medfører.

Emneord: tarmkreft, screening, autonomi, lærende helsesystem Av Anita Aalby
Publisert 13. jan. 2022 11:29 - Sist endret 13. jan. 2022 14:41