Medisinstudentene Eline Aurvoll Langeland og Synne Eline Rotihaug Pisani har, i samarbeid med veileder Lise M. Helsingen, Mette Kalager og Michael Bretthauer, alle ved Klinisk effektforskning, denne uken publisert artikkelen "Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet?" i Tidsskrift for Den norske legeforening. Artikkelen presenterer arbeidet med å gjennomføre en systematisk vurdering av den metodiske kvaliteten på 60 nasjonale faglige retningslinjer publisert eller oppdatert av Helsedirektoratet i perioden januar 2013 til 2022.
Lite troverdige retningslinjer
Målet med studien var å vurdere i hvilken grad de nasjonale retningslinjene tilfredsstiller internasjonale standarder for troverdige retningslinjer.
– Siden retningslinjer i helsetjenesten generelt oppfattes som "regler" som legene bør følge, var det interessant å undersøke hvordan man er kommet frem til disse retningslinjene, forteller veileder i prosjektet Lise M. Helsingen.
I artikkelen kommer det frem at metodene som er brukt for å lage anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer ofte er lite troverdige. Nesten alle retningslinjene hadde en inadekvat rapportering og/eller håndtering av interessekonflikter blant medlemmene i arbeidsgruppen. Majoriteten av retningslinjene oppgir ikke å ha gjort noen systematisk litteraturgjennomgang, og det er uklart om anbefalingene er basert på all tilgjengelig kunnskap, eller et skjevt utvalgt kunnskapsgrunnlag.
Fare for pasientsikkerheten
– Det er ofte manglende redegjørelse for fordeler og ulemper ved anbefalingene som gis, hvilket kunnskapsgrunnlag de ulike anbefalingene bygger på og om retningslinjene har vært på ekstern høring, forteller Helsingen.
Artikkelen viser at flertallet av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer har lav troverdighet. I stedet for å forenkle hverdagen til helsepersonell, kan usikkerhet om retningslinjenes kvalitet gjøre arbeidshverdagen mer krevende for de som skal bruke dem.
– Vi er overrasket over og bekymret for den lave kvaliteten på de nasjonale faglige retningslinjene. Helsedirektoratet har selv, ved å definere disse retningslinjene som normerende, gitt helsepersonell sterke insentiver for å følge anbefalingene. Da er det ekstra kritikkverdig at de holder en så lav kvalitet. Vi risikerer at helsepersonell velger å følge dårlig funderte anbefalinger fordi det gir dem «ryggdekning» for sine avgjørelser. I verste fall gir dette redusert kvalitet i pasientbehandlingen og svekket pasientsikkerhet, sier Helsingen.
Her kan du lese hele artikkelen og lederen om artikkelen i samme tidsskrift.
Saken er også omtalt i Morgenbladet og Dagens Medisin. Disse artiklene er bak betalingsmur.